Jobbslakt på Forus

Det gikk dessverre som ventet med arbeidsplassene til 68 skjærere på Norturas slakteri på Forus. Innstillingen fra ledelsen i det bondeeide samvirket ble banket gjennom, og jobbene til i alt 147 skjærere i Stavanger og Steinkjer forsvinner. Denne delen av slakteridriften skal flyttes til Tønsberg, der Nortura etter sigende skal bygge opp et superanlegg for skjæring av gris.

For Nortura trumfer de bedriftsøkonomiske argumentene alt. At svinefylke nr. 1 og 2 her i landet – Rogaland og Trøndelag – heretter skal transportere slakt til Tønsberg for bearbeiding, er et hoderystende eksempel på et konsern ute av takt med tiden. Nevnte noen kortreist mat? Miljøkostnader med x antall trailere som nå skal farte mellom Rogaland og Trøndelag til det forhenværende Vestfold med svin til oppskjæring? Nedleggelsen av arbeidsplassene tar seg sikkert pent ut i konsernregnskapet til Nortura, men klimaregnskapet deres lyser rødt.

I et Nord-Jæren- og ikke minst Forus-perspektiv kan 68 arbeidsplasser høres ut som en bagatell, men flere enn de resterende arbeiderne på Norturas slakteri bør føle på uro. Sentraliseringen av landbrukssamvirkene har pågått i over 30 år, og for hvert slakteri eller meieri som har vært truet har lokalsamfunnene mobilisert. I tilfellet Nortura Forus er uventet Ap og LO som har engasjert seg sterkest. For sentrale deler av regjeringspartiet Sp er det åpenbart for komplisert å stå opp for arbeidsplasser i en bondeeid bedrift.

Nortura er også et signal om at industrien har stadig trangere kår innenfor Stavangers grenser, og at verdien av eiendommer kan være mer forlokkende enn slakteridrift. Her er det viktig at Stavanger-politikerne fortsatt står opp mot ønsker om å få til ny områderegulering, samtidig som de regionale strategene høyner beredskapen. For hvordan henger målet om å være landets fremste matfylke sammen med den virkeligheten som utspiller seg på Forus, der Nortura trapper ned en viktig avdeling? I den ene enden av strategiarbeidet presses det på fra politikere og organisasjoner for å få inn flere ungdommer og å få bedrifter til å opprette læringeplasser, mens det i den andre enden lekker jobber østover. Landbruket og næringsmiddelindustrien er sentrale deler av det arbeidet vår del av landet holder på med for å bli mer petroleumsuavhengig, men dét arbeidet blir langt tyngre hvis noen av de viktigste bedriftene forsvinner fra regionen.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis