Jehova non grata

NRKs dokumentarserie om Smiths venner, Jehovas vitner og «Guds menighet» høsten 2020 ble en øyeåpner for hvor usunne enkelte trossamfunn kan være. Programmet om Jehovas vitner satte blant annet søkelyset på hvordan medlemmer som ikke innrettet seg etter reglene kunne bli fryst ut, ikke bare fra menigheten, men også fra familie og venner.

På bakgrunn av flere varslinger ba Barne- og familiedepartementet statsforvalteren i Oslo og Viken om å sjekke ut om utfrysingen av tidligere medlemmer oppfylte kravene til den nye loven om trossamfunn. Riset bak speilet var at trossamfunnet kunne miste offentlig støtte på over 15 millioner kroner. Statsforvalteren har nettopp konkludert med at loven er brutt, og at statsstøtten for 2021 inndras.

Tidligere var det svært vanskelig å holde trossamfunnene i ørene, men Solberg-regjeringen, med statsråd Kjell Ingolf Ropstad i spissen, banket gjennom en ny lov for tros- og livssynssamfunn. Denne trådte i kraft første januar 2021, og nå er det første kontroversielle vedtaket fattet på basis av den nye loven.

Siste ord er på ingen måte sagt. Jehovas vitner kommer til å anke vedtaket, og det kan bli mange runder i norske rettssaler. Får ikke Jehovas vitner gjennomslag her i landet, kan saken havne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I denne domstolen har prinsippet om religionsfrihet stått sterkt.

Avisen Dagens Næringsliv er skeptisk til vedtaket om struping av statsstøtten som statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland er ansvarlig for. «At en endelig vurdering av en såpass komplisert materie skal avgjøres av en statsforvalter med bakgrunn som kirkestatsråd og leder i Kristelig Folkeparti, virker ikke helt betryggende», heter det i lederartikkelen i DN. Formuleringen er en svært uheldig nedvurdering av den faglige standarden til et statlig tilsynsorgan.

Avisen har gjort det til en dyd å forsvare liberale prinsipper, men det er ikke bare i sparket til statsforvalteren at avisen havner på glattisen. Avisen sår tvil om barn får kjenne på virkningene når Jehovas vitner i praksis ekskluderer en hel familie fra kontakt med andre deler av familien. «Sosial utfrysing er lite sympatisk. At dette er noe som angår staten, er vanskeligere å forstå». Bare med disse to korte setningene avslører lederskribenten en skremmende mangel av følsomhet for hva som skjer når barn plutselig mister kontakten med sine besteforeldre, søskenbarn eller onkler og tanter. At det skjer i Jehovas og Guds navn gjør saken enda mer alvorlig.

Retten til å slutte seg til et trossamfunn er en viktig del av religionsfriheten. Retten til å trekke seg ut er tilsvarende viktig. Det må kunne skje uten noen som helst form for sanksjoner fra trossamfunnets side. Eksklusjon av medlemmer sitter dypt i Jehovas vitners kultur. Om praksisen endres på grunn av vel 15 millioner tapte inntekter hvert år, er det neppe grunn til å tro. Oppmerksomheten som vedtaket skaper, er imidlertid viktig. Det er et klart signal om at ikke all religiøs praksis kan føres på kontoen for religionsfrihet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.