Jaget etter studiepoeng

Opptakssystemet til høyere utdanning vil bli reformert. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal komme med en utredning før jul. Henrik Asheim (H) og Ola Borten Moe (Sp) signaliserer begge vilje til endring. Henrik Asheim var minister for høyere utdanning og forskning i Erna Solbergs regjering. Ola Borten Moe har denne ministerposten nå.

«Det er verdt å diskutere om vi burde hatt et tak på hvor mange ganger man kan ta opp igjen et fag», sier Asheim. Han vil også rydde opp i de mange tilleggspoengene man kan få på toppen av karakterene fra videregående skole. «Det er ingen mening i at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene», sier Ola Borten Moe.

Politikerne får følge av Marianne Aasen, som leder oppvekstutvalget. Hun peker på at det koster mye penger for fylkeskommunene at potensielle studenter tar opp fag i stedet for å jobbe. Det brukes nærmere en halv milliard kroner årlig på at folk tar opp igjen fag. De private utgiftene kommer på toppen av dette.

Samlet blir det altså en stor kostnad for samfunnet at privatister bruker mange år på å forbedre sine karakterer. I dag er systemet slik at det gis to alderspoeng for hvert år i inntil fire år fra fylte 20 år. Og så gis det tilleggspoeng for annen relevant erfaring, som militærtjeneste og folkehøyskole.

Systemet med alderspoeng kan stå for fall. Det store spørsmålet er i tilfelle hvilke andre faktorer som skal telle med i tillegg til karakterene. Opptaksprøver og loddtrekning nevnes som aktuelle elementer. Nå mottar opptaksutvalget innspill fra alle mulige hold. Det er for tidlig å konkludere bastant. Vi må vente på anbefalingene fra utvalget. Og så blir det opp til regjeringen å følge opp.

Et rent karakterbasert opptakssystem har noen åpenbare fordeler. Det er gjennomsiktig og oppleves av mange å være rettferdig. Men så enkelt er det ikke. For noen handler det om å gjøre legitime valg som de ikke gjorde på videregående skole. For andre er det er ren jakt etter poeng nok til å komme inn på ønsket studie. Den vanskelige oppgaven blir å finne et akseptabelt kompromiss. Her kan det være fornuftig med ulike løsninger avhengig av hvilken studieretning det gjelder. En felles modell passer neppe for alle.

Den ubegrensede muligheten til å ta opp igjen fag bidrar til å presse opp poengkravet og alderen på studentene. De som ikke har mulighet til å være med på dette poengjaget blir de store taperne. Derfor bør det settes et tak på hvor mange ganger man kan ta opp igjen fag. Dagens system er overmodent for revisjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen