Kommentar
Instruerte partiet fra redaktørkontoret
«God fredag»-spalten: Som en som ledet arbeiderbevegelsen fra redaktørkontoret, så nok ikke min legendariske forgjenger Martin Tranmæl for seg at det skulle føles rart for Dagsavisens sjefredaktør å delta på en sommerfest i Arbeiderpartiet. Men sånn er det blitt!

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
I flotte omgivelser, på Martinhytta i Maridalen i Oslo, var en stor gjeng fra Arbeiderpartiets partikontor samlet til sommermarkering denne uka. Jeg var invitert for å holde velkomsttale i kraft av min styreplass i stiftelsen som eier Martinhytta. Stedet i Maridalen ble i sin tid gitt til Martin Tranmæl i 70-årsgave fra Arbeiderbladet (dagens Dagsavisen), Arbeiderpartiet og LO, og i dag eies den av en stiftelse bestående av de tre organisasjonene.

Onde tunger hevder ofte at Dagsavisen, og da også jeg som redaktør, er et talerør for Arbeiderpartiet og tar imot instruks fra dem jeg talte til på sommerfesten. Det er like latterlig som å hevde at Finansavisens sjefredaktør Trygve Hegnar eller Nettavisens Gunnar Stavrum tar imot instrukser fra politikere på høyresiden. Men på samme måte som at Hegnar har sine verdier og sympatier til høyresiden og ofte taler til fordel for de rike i samfunnet, har Dagsavisen vårt verdisett samme sted som Martin Tranmæl. Det legger vi ikke skjul på og det er vi stolte av.
Tranmæl tok for øvrig ikke instruks fra partiet, slik mange kanskje tror. Han ga derimot instruks til partiet og bevegelsen fra sitt redaktørkontor. På den måten var han i praksis arbeiderbevegelsens leder i et par tiår, selv om han aldri ønsket å bli partileder eller statsminister. Veldig mye politikk ble likevel til ved at den først ble lansert i Arbeiderbladets lederspalte. Sånn sett levde Martin Tranmæl ut drømmen til alle redaktører og kommentatorer: Han ble virkelig lyttet til!
Per Kroghs portrett av Tranmæl henger i dag i møterommet i Dagsavisen. Etter at det i mange år hadde vært litt gjemt bort, hengte jeg personlig opp portrettmaleriet for ti år siden sammen med vår nå avdøde avisnestor Arne Strand og vår nå pensjonerte administrasjonssekretær, Borghild, for mange ansatte fortsatt vår «Mor Dagsavisen».

I våre strategier har vi også tatt med oss Martin Tranmæls råd. Han ledet Arbeiderbladet fra 1921 til 1949 og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre helt til 1963, det året han fylte 84 år. I gamle TV-klipp kan vi høre Tranmæl fortelle at han ville tale til folket og ikke om folket. Han ville bære fram de interessene som er til stede i folket, og han sa at handlinger er viktigere enn politisk program.
Oversatt til dagens virkelighet, har vi i Dagsavisen tolket det som at vi må snakke mer med folk og mindre om dem. Vi må fortelle historiene om forskjells-Norge og menneskets møte med systemet, og vi må aldri glemme vår verdiforankring.
Vi mener at det ujålete, brede mediemarkedet i Norge mangler nyhetsdestinasjoner med sosialdemokratisk meningsinnhold. Ved ikke å innta det digitale mediemarkedet godt nok eller bruke de plattformene som ungdommen foretrekker, og kanskje heller ikke fokusere nok på temaer og populærkultur som har tilstrekkelig bred appell, risikerer venstresidemedier å gå glipp av mange lesere, ikke minst de yngre. Derfor forsøker vi i Dagsavisen å være stadig mindre jålete, men samtidig verdiforankret.
I dag leses vi ofte av nær 200.000 digitalt hver dag. På mobil er vi 20-30 ganger større enn våre venstresidekonkurrenter. Veksten fra 15.000 for ti år siden til 200.000 i dag, forteller meg at vi er på vei. Forhåpentlig fortsatt i Tranmæls ånd. God fredag!
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen