Innsyn som virker

Offentlighetsloven/offentleglova er en perle i Norges Lover. Selv om det er journalister, interesseorganisasjoner og spesielt interesserte som bruker loven på jevnlig basis, kan enhver innbygger i kongeriket kreve innsyn i dokumenter som går til og fra kommuner, fylkeskommuner, direktorater og departementer. Loven er så raus at den krever meroffentlighet – den slår rett og slett fast «at myndighetene skal vurdere om det kan gis innsyn, selv om dette i utgangspunktet kan nektes».

Derfor er det i tråd med de beste intensjonene i offentlighetsloven at Stavanger kommune etter et vedtak i kommunestyret, har lagt til rette for å søke opp hvilke verv de enkelte politikerne i Stavanger-politikken har – og ikke minst hvilke honorarer de får utbetalt for å møte opp. Politikergodtgjørelsene blir et tema for debatt i hvert fall hvert fjerde år, men i starten av denne valgperioden ble diskusjonen spisset da det viste seg at Frode Myrhol i Folkets Parti (FNB) lå an til å tjene 1,8 millioner kroner hvis han stilte opp på alle møtene i 2020. Det var 100.000 kroner mer enn statsministeren og en halv million mer enn Stavanger-ordføreren, offentliggjort i kommentarspalten Trond Birkedal har i Aftenbladet. Opplysningene var offentlige, men det måtte altså en eks-politiker til for å se de økonomiske konsekvensene av Myrhols store antall verv. Og for all del; Myrhol gjorde ikke noe galt ved å ta på seg et stort antall verv i kommunen og fylket – blant annet som gruppeleder på to nivåer – på vegne av et nystartet parti uten altfor mange politikere å fordele vervene på.

Den nye søkemotoren på kommunens hjemmeside tar prinsippet om meroffentlighet på alvor. Selv om informasjonen om politikerhonorarer har vært offentlig i årevis og ligger i sakspapirer, har det ikke vært noe system for å søke i oversikter over hvem som har flest verv og hvordan disse vervene honoreres. Søkemulighetene vil gjøre det lettere å føre en faktabasert debatt om hvor mange verv og hvor mye makt som skal samles på én hånd, og informasjonen er også relevant med tanke på diskusjoner om frikjøp, innføring av parlamentarisme og dermed flere heltidspolitikere.

Selv om offentlighetsloven er i verdensklasse, er praktiseringen ofte så sin sak. Det finnes nok av både lokale og nasjonale skrekkhistorier om politikeres og byråkraters trenering av offentlighetsloven, der det ferskeste versting-eksempelet er klistret til daværende finansminister Jan Tore Sanner (H). Like før stortingsvalget i fjor ba Dagens Næringsliv om innsyn i dokumenter knyttet til en utredning om Oljefondet. Slike dokumenter skal gis ut uten «ugrunnet opphold», men Sanners beskjed til embetsverket var: «Vi er ikke tjent med at de får dette for tidlig i en oppjaget valg­kamp­innspurt. E-postene sendes derfor ikke før fristen.» Stavanger kommunes nye tilskudd er praktisering av offentlighetsloven på sitt beste.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis