Ingen supertirsdag for Sanders

Hvilken forskjell noen dager kan gjøre i politikken. Tidligere visepresident Joe Biden har gjenoppstått fra de døde.

Fra knestående og tilsynelatende uten krefter på denne tida forrige uke, til full klaff i Sør-Carolina lørdag og seierherre i dag med beslag på ti av 14 stater i tirsdagens nominasjonsvalg.

Bernie Sanders har fosset fram over Amerika som et godstog de siste månedene. Til tross for sin fart og kraft har han nå kjørt rett inn i et massiv av moderat demokratisk grunnfjell som frykter hans progressive tankegods. Kampen er ikke over, og det er nå en duell mellom de to gamle mennene om å bli Demokratenes mann. Men styrkeforholdet er snudd opp og ned på noen dager – og en tirsdagskveld.

Les også: Clinton mener Sanders-kampanjen er «pølsevev»

Joe Biden er nå storfavoritt til å bli mannen som skal møte og nedkjempe president Trump, selv om landsmøtedelegatene fortsatt er broderlig fordelt mellom han og Sanders. Det er det aller viktigste for flertallet av demokratene. At Biden ikke har annet program å vise til enn nettopp dette og at han er en likandes fyr, kan nå virke sekundært for majoriteten av demokratene. Den er ikke moden for Sanders' komplette politikk for et annet Amerika.

Tidlig onsdag morgen her hjemme ble det klart at Biden også hadde vunnet kjempestaten Texas. Det skjer bare dager etter at den lokale, unge helten Beto O’Rourke (47) fra El Paso ga Biden sitt klapp skulderen. Han var en stund med i årets valgkamp for å bli Demokratenes presidentkandidat og sto for en sensasjon da han i 2018 nesten vant en plass i senatet i den tradisjonelt republikanske staten.

Biden har fått god hjelp til å komme seg opp fra knestående akkurat i grevens tid. Det skal ikke utelukkes at tidligere president Barack Obama har tatt noen telefoner. For omsorgen for Biden kom plutselig og i stort monn. Først kastet konkurrent Pete Buttigieg (38) seg på sverdet. Så gjorde Amy Klobuchar (59) det samme, før mannen fra Texas fulgte opp og ganske sikkert tippet Texas i retning Biden. Regien er like åpenbar som den er god. Partietablissementet har tatt grep.

«Ungdommene», som de må kunne kalles når Biden er 77 og Sanders 78, har alle tre sikret seg gode posisjoner for plasser i en potensiell Biden-administrasjon. De er alle tre også hete kandidater til å bli Bidens visepresidentkandidat. Og alle vet, også Biden, at han ikke er president i mer enn fire år. Hvis han orker så lenge. Det er en spekulasjon mange gjør, for Biden har framstått svak og gammel i valgkampen til nå. Han glemmer og stokker ord. Han er aller mest en servitør av fraser og en gallionsfigur demokratene kan samle seg rundt mot Trump.

Politico: Bloomberg vurderer å trekke seg

Tirsdagens valg viste også at de to øvrige konkurrentene ikke lenger har noen reell sjanse i kappløpet mot Det hvite hus. Avstanden fram er for stor. Elizabeth Warren vant ikke engang sin egen hjemstat Massachusetts og Mike Bloomberg har betalt hundrevis av millioner for ikke å komme noen vei. Milliardæren kastet i går inn håndkleet, men kan bli en joker i kampen mot Trump med sine uendelige ressurser og vilje til å spytte i den demokratiske krigskassa. Støtter også disse to Biden, kan det være kjørt for Sanders.

Det er en tragedie for oss som tror USA har behov for et systemskifte, for nye ideer om et grønt skifte, om en rettferdig fordeling og helse for alle, som tror verdens mektigste og rikeste nasjon må endres for å bevares. Tida renner ut for Bernie Sanders som ikke bare er 78 år gammel, men som også nylig ble hjerteoperert. Men tida renner ikke ut for de ideene han står for. Snarere tvert imot. Og dette vil stå igjen som arven etter Sanders.

Ideene hans har framtida for seg i et USA der han har stor støtte blant den stadig voksende gruppen latinoer, de yngre velgerne og blant de mange i arbeider- og middelklassen som tror på et mer rettferdig samfunn. Sanders har vist vei, han vant klart i USAs største stat California og har skapt en bevegelse større enn seg selv. Den progressive bølgen vil forme USA i årene som kommer. Fremadstormende Alexandria Ocasio-Cortez står mer enn klar til å ta over fanen.

Men jobb nummer én er nå å få en slutt på Trumps vanvittige regime.

Biden er en bra mann, sympatisk, folkelig og erfaren, med en personlig historie som har appell, men både han og politikken hans er på overtid. Kan han slå Trump? På sitt beste kan han det. Målingene tyder på at amerikanerne tror det. Men det er lenge igjen til november og presidentvalget, og tallene nå har liten verdi.

Den sittende presidenten har en enorm fordel, og blir derfor som regel gjenvalgt. Trump vil ikke sky noen midler for å bli værende i posisjon. Det er – for å si det mildt – med uro man tenker på den helt vilt brutale kampen det vil bli for å få Donald Trump ut av Washington og hvordan Joe Biden, med sine åpenbare svakheter, skal makte å tvinge bølla i bakken.

Lars West Johnsen

Sjefredaktør (konst.)