Kommentar

Ikke bare fryd og gammen

Det er usolidarisk å snike i køen.

Menneske oppsøker faktisk arenaer for å føle skrekk og skrike, som ei berg-og-dal-bane på Tusenfryd. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB / NPK
Loopen i fornøyelsesparken Tusenfryd utenfor Oslo.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Fornøyelsesparken Tusenfryd snur og dropper ordningen med ekspresspass. Det blir ikke lenger mulig å kjøpe seg fram i køen. Kritikken har haglet etter at Tusenfryd utenfor Oslo innførte slike hurtigpass. Ved å betale 300 kroner ekstra i tillegg til inngangsbilletten på 500 kroner slapp folk å stå i ordinær kø ved de ulike attraksjonene.

Det har vært ulike reaksjoner i det politiske miljøet. Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) karakteriserer ekspresspasset ved Tusenfryd som umusikalsk. Fremskrittspartiets Silje Hjemdal mener det er storm i et vannglass. Hun sier at Tusenfryd har blitt satt i en gapestokk og framstilt som en slags folkefiende nummer én. Høyres Tage Pettersen vil ikke blande seg inn i de forretningsmessige vurderingene til fornøyelsesparken, men han mener at konklusjonen om å gjøre retrett er god.

Det er et sunnhetstegn at det reageres.

«Vi er veldig overrasket over reaksjonene», sier markedssjef Erik Røhne Andersen. Han opplyser at Tusenfryd lytter til folk og gjør retrett. «Nordmenn var ikke klar for dette ennå», legger han til. Det hører med til historien at Dyreparken i Kristiansand har hatt en ordning med en såkalt luksusbillett siden 2015.

Vi skal være varsomme med å heve den moralske pekefingeren, men eksempelet Tusenfryd bør gi grobunn for en forsterket debatt om hvilket samfunn vi ønsker oss. De sosiale og økonomiske forskjellene øker. Vi ser stadig flere eksempler på at det er mulig å snike i køen dersom man har økonomi til det. De som har mindre å rutte med må da pent vente litt ekstra. Vi ser dette på flyplassene og når det gjelder helsetjenester. At noen kjøper en dyr billett for å få orkesterplass i en teatersal blir en annen skål, for det går ikke på bekostning av oss andre.

Det er på et slikt grunnlag vi må diskutere eksempelet Tusenfryd. Tankegangen bør vi ha i pannebrasken når offentlige goder skal fordeles. Og private aktører bør ta samfunnsansvar. Det handler om å skape tillit i befolkningen. I så måte er det et sunnhetstegn at det reageres når sosiale forskjeller kommer opp i dagen, slik som i eksempelet fra Tusenfryd. Det blir tydeligvis ekstra følsomt når barn rammes.

Vi merker oss at Tusenfryd ikke har lagt bort ideen om ekspresspass. Den er bare satt på vent. Det er også politisk interessant at Silje Hjemdal tar Tusenfryd i forsvar og at Tage Pettersen karakteriserer debatten som veldig symbolsk. Vi vet altså hva vi har i vente fra det holdet.

Det er usolidarisk å snike i køen, spesielt når det går ut over andre. Det er en fattig trøst at forskjellene i Norge er små sammenliknet med andre land. Det bærer i hvert fall galt av sted hvis vi hiver oss på den samme karusellen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS