Kommentar
Idretten i valgkampen: Festtalenes arena
Det gjentar seg ved hvert kommunevalg. Idrettens betydning er alle partier enig om. Men det må prioriteres. Hvem ønsker hva?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er ikke mange innbyggere i dette landet som har unngått å bli en del av idretten på et eller annet vis. Idrett er jo ingen imot. Viktigheten av sport, mosjon, helse og opplevelser er samstemt. Selv “Jokke” hyllet jo idretten, sett fra sofaen med kjøleskapet som viktigste innretning ved siden av.
Men også idretten handler om valg og prioriteringer. Vi konsentrerer oss om Oslo, for her er frontene steile og det er hard kamp om ressursene. Da de rødgrønne overtok styringen av byen etter Høyre-byrådet for åtte år siden manglet Oslo om lag 500 idrettsanlegg for å komme opp på landsgjennomsnittet. Det gjorde i hvert fall det påtroppende byrådet noe med. Dagens ordførerkandidat fra Arbeiderpartiet, Rina Mariann Hansen ble den første byråden for idrett og frivillighet. Det løftet i hvert fall saksområdet.
Anleggsutbyggingen i Oslo skjøt fart, det er bare å ta en tur rundt i byen å se på de nye flerbrukshallene som faktisk står der, i tillegg til utallig rehabilitering av gamle anlegg. Så er det synd at valgkampstrategene i Arbeiderpartiet tok litt for mye tran og skrøt også av ferdige idrettshaller som fortsatt bare er på tegnebrettet.
Akkurat nå er det tre store kampsaker i Osloidretten: Det såkalte Campus Ekeberg, som kan ende i en rettssak mellom Oslo kommune og Oslo Idrettskrets. Høyre lover å løse saken hvis de overtar. Men er det så enkelt? Rett ved siden av har KFUM Oslo ventet i årevis på avklaring om sin planlagte arena. På Valle Hovin blir den nye kunstisbanen åpnet om få måneder, den er også tilrettelagt for tak, men vil det bli bygget? Og hva skjer med alle byens kunstgressbaner når gummigranulat en dag blir forbudt? Dette en større sak som ikke bare handler om Oslo.
Idrettens største utfordring i Oslo nå er å få alle som vil i aktivitet. Utfordringen er størst i indre Oslo der byens mest klassiske breddeklubber holder til og som gjør det beste ut av nedslitte anlegg. Der er fokuset å få barn på trening, uavhengig om foreldrene har råd til å betale treningsavgiften eller ikke.
Den ferske daglige lederen i Ullern IF, Alexander Aas, beskriver situasjonen fra deres del av byen i et innlegg på TV2. Han frykter klubbdød i Oslo. Han har hørt mange fine ord, men få konkrete forslag.
Leser man partiprogrammene om idrettens plass i byen blir man ikke så mye klokere. Det som sies er de fleste enige om. Det man kan se på er hvem som har gjort hva. Anleggssituasjonen i Oslo er bedret under dagens byråd, men mange vil ha mer. Det er fortsatt noen timer igjen til valglokalene stenges. Men er det mange som har idrett på førsteplass av prioriterte saker? Svaret er vel neppe. Godt valg!
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen