Hva Støre ikke må gjøre

Fullskalainvasjonen i Ukraina, Putins struping av gasseksport til Tyskland, utenlandskabler, lav vannstand i kraftmagasinene og prissjokk over hele linjen fikk det til å gå i surr da statsbudsjettet for 2023 ble presentert for ett år siden. Slike budsjetter ferdigstilles i august, men i fjor gikk ting skeis på flere fronter samtidig. For å demme opp for økte kostnader som følge av krigen, trengtes det nye milliarder inn i budsjettet uten å bryte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Og såpass skeis gikk det at finansminister Trygve Slagsvold Vedum måtte inn med flere penger til politi, sykehus og andre offentlige poster fordi budsjettet ikke tok høyde for den kraftige prisstigningen. Det går an å forstå at Finansdepartementet ikke snur på en femøring, men summen av det hele i fjor høst ble summen av alt det næringslivet hater, nemlig uforutsigbarhet.

Lakseskatten var forberedt av regjeringen Solberg og nyheten sluppet før budsjettet i fjor – og selv om prosessen har vært rotete burde ingen bli overrasket over at næringen fikk en grunnrenteskatt for bruk av fellesgoder. Det som toppet uforutsigbarheten var panikk-innføringen av fem prosent ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner. Sammen med høyprisbidraget fra kraftbransjen har disse overraskelsene bidratt til å stemple Støre-regjeringen som vinglete, næringslivsfiendtlig og nettopp uforutsigbar. Den hyllede norske modellen går blant annet ut på at regjeringen henter inn råd fra LO og NHO før det kommer endringer i arbeidslivet. At en Ap-ledet regjering droppet en slik samtale, er kritikkverdig. Minst like kritikkverdig er det at et næringsliv der mange bedrifter sliter, blir tynget av enda en avgift. Offentlig sektor får kompensert for den forhøyede avgiften, noe som igjen hemmer næringslivet i kampen om arbeidskraft.

Den neste store overraskelsen i det inneværende statsbudsjettet var høyprisbidraget for kraftselskaper. Behovet for friske milliarder gjorde regjeringen blind for konsekvenser. Ekstraskatten ble forsvart med kraftbransjens ekstraordinære inntekter, men hadde med seg minst to følgefeil. Den ene var at et interkommunalt selskap som Lyse måtte sende inn enda mer penger til staten, og ikke til eierkommunene sine. Den virkelig store konsekvensen av ekstraskatten var at Lyse bare brukte noen timer på å skrinlegge opprustingen av kraftverket Røldal-Suldal. Oppgradering av kraftverk er viktig for å øke strømforsyningen i Norge, og Røldal-Suldal har vært ekstra viktig for å forsyne aluminiumsverket på Karmøy med strøm. Sikker kraftforsyning og aluminium er kjente ingredienser i det grønne skiftet.

Gros ord om at alt henger sammen med alt, bør være i pannebraskene til Støre og Vedum når statsbudsjettet for 2024 legges fram – forhåpentligvis uten flere følgefeil.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis