Hva skjedde med «de 43»?

26. september i 2014 forsvant 43 studenter sporløst i natten i den mexicanske byen Iguala. Siden har ingen hørt fra dem. Tragedien sjokkerte en hel verden. Hva skjedde med de 43 studentene fra skolen i Ayotzinapa?

Det har vært rykter, bevisst desinformasjon, påstander og anklager. Nå har en statlig sannhetskommisjon presentert sin versjon i Mexico. Den konkrete skjebnen til de 43 unge mennene, «los 43», kan ikke sannhetskommisjonen redegjøre for. Men konklusjonen som ble presentert i forrige uke er likevel oppsiktsvekkende nok.

Forsvinningen av de 43 var en statlig forbrytelse («crimen de Estado» på spansk), slår den 103 sider lange rapporten fast. De 43 forsvant fordi narkokartellet Guerreros Unidos og lokale, delstatlige og statlige politistyrker angrep dem. Deler av hæren var også involvert.

Hvorfor vet vi fortsatt ikke. Den beste spekulasjonen er at studentene befant seg på feil buss til feil tid. Og her blir det hele veldig intrikat.

Det har vært en tradisjon at studentene på læresteder som Ayotzinapa – et skoletilbud til ungdom som ikke har råd til å studere i de store byene, med pensum like mye basert på marxistisk teori som på pedagogikk – kaprer busser og krever å bli kjørt dit de ønsker å dra. De 43 var en del av en større gruppe som skulle til Mexico by for å markere årsdagen for studentmassakren i 1968. De politisk aktive ungdommene «låner» vanligvis bussen og sjåføren i noen dager og leverer begge tilbake i god stand etter bruk.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien her

Men ikke denne gangen. Den mest troverdige versjonen forteller at de 43 studentene kapret en buss som fraktet heroin. Delstaten Guerrero, der Iguala ligger, er storleverandører av heroin til det amerikanske markedet, og den mexicanske delstaten som dyrker mest opium. Det er tidligere avslørt at rutebusser er brukt for å transportere heroin fra Iguala til Chicago.

Det kan forklare hvorfor volden eksploderte den natta. I tillegg til de 43 forsvunne studentene, mistet seks andre livet. Og det kan forklare alle anstrengelsene fra offisielt hold for å dekke over hva som virkelig skjedde. Det er en dårlig skjult hemmelighet at store deler av maktapparatet i Mexico er kontrollert av narkokartellene. Men også en dårlig skjult hemmelighet er bedre enn at hemmeligheten blir kringkastet for hele verden.

Det har vært mange etterforskninger og undersøkelser. Seks uker etter den tragiske natten presenterte mexicanske myndigheter, under hardt press og etter anklager om å legge lokk på det hele, «den historiske sannheten». De 43 skal bli blitt drept og brent på en søppelhaug i utkanten av byen, av lokale politistyrker. Et beinstykke fra en av studentene ble brukt som bevis på denne «historiske sannheten».

Som senere har vist seg å være en fabrikasjon. For å gjøre en lang historie kort: Det ville vært fysisk umulig å brenne likene på den måten regjeringsadvokat Jesús Murillo Karam mente å bevise. Sannhetskommisjonen avviser da også denne versjonen.

Tilliten til myndighetene er på et bunnpunkt i et voldsherjet Mexico. I de snart åtte årene som har gått siden ugjerningen, har foreldrene til de 43, medstudenter og aktivister krevd handling. Nå har de fått i det minste fått en innrømmelse av at staten hadde ansvaret. Mange er arrestert, og denne uka ble en av de virkelig store fiskene satt i varetekt og tiltalt: Jesús Murillo Karam, regjeringsadvokaten som presenterte «den historiske sannheten» som slett ikke var en sannhet. Han er tiltalt for forsvinning, tortur og for å hindre den juridiske prosessen.

Problemet er at heller ikke tiltalen inngir tillit. For den sittende presidenten og hans administrasjon er det enkelt å skylde på den forrige presidenten og hans administrasjon. Og fortsatt er vi ikke nærmere sannheten om hva som skjedde med de 43, eller hvor levningene av dem befinner seg.

Og narkotikaen flyter fortsatt til det umettelige markedet i det store nabolandet i nord. Og Mexico synker enda nærmere status som en fullblods narkostat.

«Stakkars Mexico. Så langt fra Gud, så nær USA», sa en mexicansk president for lenge siden. Det er i alle fall en historisk sannhet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jo Moen Bredeveien

Kommentator