Leder
Hva med å klemme en byråkrat?
Sykepleierne har vært viktige. Lærerne, bussjåførene og renholderne har alle gjort og gjør en viktig jobb under pandemien. Én yrkesgruppe glemmes likevel – nemlig byråkratene.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.
Foreløpig er det ingen som har gått ut på balkongene og applaudert byråkratene. De ansiktsløse saksbehandlerne i kommunene, fylkeskommunene, direktorater og departementer som i to år har sørget for å opprette kriseløsninger for smittesporing, vaksinering, koronakrisepakker og et utall ordninger som er blitt improvisert fram i høyt tempo. Det tas for gitt at samfunnet har stilt opp for oss i det som har vært den største krisen siden 2. verdenskrig.
Det er ikke ofte hjertesukk kan leses i kommunale sakspapirer, slik tilfellet var i dokumentene formannskapet i Stavanger får til sitt møte 17. februar. Mens kommuneadministrasjonen i Stavanger hver uke hele året leverer dokumentene som danner faktagrunnlaget for politiske vedtak, kunne leserne av dokumentene – som regel politikere og journalister – få med seg at det byråkratiske apparatet rett og slett er overbelastet. Hjertesukket er også lesbart i intervjuet med konstituert kommunedirektør Gunn Claire Westad. Hun peker på det åpenbare; at saksbehandlere også blir syke, er hjemme med syke barn, at arbeidet må være i tråd med smittevernregler og at enkelte har vært nærkontakter. Byråkratiet er med andre ord blitt bremset av koronapandemien som er over oss på andre året. – Organisasjonen er preget av hardt arbeidspress, sier Westad.
Koronaen bremser dermed saker som svømmehall på Hinna, styrket sentrumshandel, markagrense i Sørmarka, studentboliger i sentrum, etterbruk av tomter og bygg i nedlagte barnehager og oppholdsrom for personer med rusproblemer – for å nevne en håndfull saker som skulle ha vært behandlet i første halvår. Et omstillingsprosjekt er også lagt på is, og organisering av helse- og velferdskontor og hjemmebaserte tjenester og plan for heltidskultur, er forsinket.
Forsinkelser som dette er alvorlig for lokaldemokratiet. Saksutredninger skal sørge for at «beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser», for å sitere utredningsinstruksen som gjelder statlige tiltak. De samme ordene kan brukes om kommunale tiltak. Politikk som flertallet vil ha utført settes på vent, og forsinkelsene kan slå tilbake på politikerne og lokaldemokratiet selv.
Om det ikke nødvendigvis skal klemmes på byråkrater når meterkravet fjernes, må det politiske flertallet i Stavanger få opp øynene for kapasitetsproblemene i administrasjonen som skal tjene dem. Innsparinger i både kommunalt og statlig byråkrati har vært på moten noen år nå, men ting tyder altså på at spareknivene har kuttet for dypt.