Hormoner og skalpeller er løsningen for mange – men ikke alle

Red.anm.: Denne lederen tar utgangspunkt i en sak fra NRK Nyhetsmorgen 26. juni. Der ble det sagt at Helsedirektoratet har bestemt at barn under 18 år med kjønnsinkongruens heretter kun skal behandles i spesialisthelsetjenesten, og ikke hos kommunale eller private tilbydere. NRK har trukket denne saken, etter at Helsedirektoratet påpekte at dette er uriktige påstander. Helsedirektoratet slår fast at det ikke er kommet noen endringer i retningslinjene for hormonbehandling.

Det strammes nå inn på hormonbehandling av norske barn og unge. Helsedirektoratet har bestemt at barn under 18 år med kjønnsinkorguens kun skal behandles i spesialisthelsetjenesten, og ikke hos kommunale eller private tilbydere.

De siste tiårene har det vært en stor økning av unge som søker behandling for kjønnsinkongruens. Dette er når en person opplever at kjønnsidentiteten ikke samsvarer med personens fødselskjønn.

I 2020 valgte Helsedirektoratet å liberalisere helsetjenestetilbudet for personer med kjønnsinkongruens. Praksisen har skapt debatt, og nå strammes den altså inn igjen. Dermed følger Norge etter land som Sverige, Finland og Storbritannia.

Det er en fornuftig posisjon å innta fram til det ligger mer forskning på bordet. Tidligere i år kom Undersøkelseskommisjonen med en ny rapport, hvor de skriver at den forskningsbaserte kunnskapen på feltet er mangelfull.

Samfunnsdebattant Anki Gerhardsen kalte rapporten en «nødmelding». Det er fremdeles usikkerhet knyttet til bivirkningene av hormonbehandling av barn og unge, ikke minst på lang sikt. Slik behandling kan også gi irreversible endringer som sterilitet.

Hormoner og skalpeller er løsningen for mange – men ikke alle. VG har denne våren formidlet flere historier om unge under 18 år som angrer etter hormonbehandling og operasjoner.

Historien om Aleksander (30) har fått flere til å reagere. Han ville skifte kjønn til jente, og etter tre konsultasjoner hos lege og transaktivist Esben Esther Pirelli Benestad ble han henvist til en kirurgisk klinikk i Thailand.

Allerede på operasjonsbordet angret Aleksander, men kjønnsorganet ble operert vekk. Selv sier han at han «trengte hjelp med traumer, ikke kjønn».

Undersøkelseskommisjonens rapport anerkjenner at mange transpersoner som trenger det, får bedre livskvalitet av behandling. Denne pasientgruppen skal fortsatt få hjelpen de trenger. Bare ikke hos kommunale og private tilbydere.

Vi må ta vare på transpersonene blant oss. Samtidig har vi også et ansvar for å ta vare på andre sårbare barn og unge. Strengere krav til hvem som får lov til å gi mindreårige hormonbehandling, kan bidra til dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen