Holmenkollstafetten 100 år. Det startet som «fodsport»

Det er muligens riktig, men uansett er Holmenkollstafetten en institusjon i norsk idrett og i bybildet i Oslo. I rekordåret 2019 var det 49.170 deltakere. Når lørdagens stafett settes i gang fra Bislett og St. Hanshaugen er det altså hundre år siden Idrettsklubben Tjalve satte dette i gang.

Hva det har gitt? En massemønstring der bredde- og bedriftsidrett lever sammen med toppidretten under det samme navnet. Det har vært EU-kamp og kvinnekamp. Et språklig begrep ble skapt. Og da den ble erstattet med «Hird-stafetten» under andre verdenskrig forlot Tjalves medlemmer klubben.

Tjalve er ikke den Osloklubben som dominerer sportsdekningen i hovedstaden, men den er altså den eldste friidrettsklubben i Norge og tok initiativet til å stifte Norges Friidrettsforbund på slutten av 1800-tallet. Klubben selv ble stiftet 3. juledag i 1890 for å utdanne folk i det som da ble kalt fodsport. Ordet friidrett var ikke funnet opp ennå …

De tre unge menn Gustav S. Thorp, Oscar Fredriksen og Asbjørn Bjerke var til stede på stiftelsesmøtet i Prindsens gate i Kristiania, der de egentlig var utbrytere fra Kristiania Sportsforening. Men det er en annen historie.

I 1923 kom ideen med Holmenkollstafetten opp etter inspirasjon fra tilsvarende løp i Stockholm. Ti lag var med i den første utgaven og traseen fra Bislett til Besserud ble lagt allerede da. Siden er det blitt både flere etapper og endret trase. Og stafetten er langt fra arrangert hundre ganger, de to siste avlysningene kom i 2020 og 2021 på grunn av pandemien. I fjor var 45.000 deltakere tilbake i løpet.

Vårens vakreste eventyr? Det begrepet er det mange arrangører og ritualer som har tilegnet seg. Sist sett som beskrivelse av lønnsoppgjøret (!) Men originalen tilhører nok Holmenkollstafetten. Det var i hvert fall journalisten Per Foss som brukte beskrivelsen først ved tiårsjubileet i 1933.

Hvor vakkert det er avhenger av øynene som ser, men dramatikk har det vært. Opprørsåret 1972 står som en søyle. Laget Pedisten (universitetslag fra pedagogisk institutt) var med som en del av EF-kampen (som det het før det skiftet navn til EU). De elleve motstanderne måtte ha med seg to tilhengere for å få fullt lag. Men politiske demonstrasjoner var forbudt og laget ble stoppet og fratatt stafettpinnen. Men de løp til mål uansett. Og med på laget var to maskerte kvinner, Gerd von der Lippe og Ingrid Ellingsen, i protest mot at kvinner ikke fikk delta.

Markeringen hjalp. Presset økte både utenfra og internt i klubben og i 1975 ble det åpnet for kvinnelig deltakelse. Ganske absurd situasjon sett med dagens briller, men en milepæl i norsk idrettshistorie.

Toppidrett? Nja, hvem som vinner eliteklassen hvert år er bare de involverte opptatt av. Men det er jo morsomt å ha på cv-en at du har løpt en etappe i Holmenkollstafetten. Til og med jeg har det! I 2017 passerte man en million mennesker på startlistene. Lørdag gyver man på de neste 100 årene. God tur!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Reidar Sollie

Journalist i Dagsavisen.