Har vi gjort nok for å redde norske barn i helseskadelige og farlige leire?

De mye omtalte søstrene fra Bærum som ble lands- og verdenskjente i Åsne Seierstad «To søstre», er kommet hjem. Sammen med dem også tre barn.

Kvinnene forlot Norge som tenåringer for over ti år siden og sluttet seg til IS sitt lite ærefulle regime. Etter flere år internert i leire med små barn, har de bedt om å få komme hjem til Norge. Regjeringen har tatt imot den utstrakte hånda og hjulpet dem hjem.

De to kvinnene er terrorsiktet og ble derfor pågrepet da de ankom Norge. De tre norske barna får oppfølging av familie og barnevernstjenesten.

Det er ingen tvil om at dette er det rette å gjøre. FNs barnekonvensjon og norsk barnelov pålegger oss å hjelpe barna. Det må også være vår moralske, selvpålagte plikt. Mødrenes eventuelle straffskyld skal avgjøres av retten, men viktigere enn deres skjebne, er barna. Og for å få dem hjem, måtte også mødrene hjelpes tilbake til Norge. Vi har ingen sympati med de voksne og deres valg, men det er likevel et kompromiss vel verdt å gjøre.

Fremskrittspartiet ønsker ikke barnas mødre hjem. Partiet hevder de utgjør en fare for Norge og at de bør stilles for retten lokalt der IS sine overgrep ble utført. Det fins i dag ingen slik domstol, og det er ingen utsikter til det. Internasjonale organisasjoner og USA har derfor oppfordret alle land til å ta ansvar for sine borgere og hente dem hjem for å avlaste ressurssvake, lokale myndigheter. Frp mener noe annet og vil ikke ta ansvar. Det er rå populisme helt avsondret fra den faktiske virkeligheten.

IS-kvinnenes skjebne har lenge vært et hett stridsspørsmål. I januar 2020 besluttet Solberg-regjeringen å hente en 29 år gammel norsk statsborger av pakistansk avstamning og hennes to barn hjem til Norge. Ett av barna var alvorlig sykt. Fremskrittspartiet protesterte og gikk ut av regjering.

Et spørsmål man må stille seg, er hvorfor barna har måttet være i disse leirene så lenge. Mødrenes manglende vilje til samarbeid har vært avgjørende. Deres samtykke har vært nødvendig for å hente ut barna. At regjeringen kunne spilt en mer proaktiv rolle, avvises av utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Men det er et tankekors at når barnevernet griper inn i saker på norsk jord, til barnas beste, er det på ingen måte avhengig av foreldrenes samtykke.

Har vi gjort nok for å redde norske barn i helseskadelige og farlige leire?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen