Håp for drosjenæringen

Hovedstaden oversvømmes av tomme drosjebiler. Sjåførene forteller at mesteparten av arbeidsdagen går med til å vente på kunder. Inntektene stuper. Levebrødet forsvinner mens de venter på tur. En hel næring er i ferd med å bli borte. Det gjelder ikke bare i Oslo. Mange steder i landet går drosjene på tomgang.

En del skyldes koronapandemien. Behovet for drosje minsker med nedstengte byer og tettsteder. Men det er ikke eneste grunnen til at drosjene ikke får kunder. Det har rett og slett blitt for mange drosjer.

Da Frp hadde samferdselsministeren i Solberg-regjeringen, ble planen lagt om å ribbe næringen for regler og krav om sunn forretningsmessig drift. Høyre var enig. En kunne håpe på at det ville komme noe mer politisk fornuft inn i Samferdselsdepartementet med KrFs Knut Arild Hareide som statsråd. Det har ikke skjedd. Hareide har ført den elleville drosjepolitikken videre.

Det er ikke lenger noe krav om at sjåførene må tilhøre en taxisentral. Det er blitt lettere å ha sjåførjobben som bijobb, og kommunene kan ikke lenger sette et tak på hvor mange drosjer det skal være. Regjeringen har strukket markedsliberalismens prinsipper til yttergrensen når det gjelder drosjenæringen.

Allerede i november i fjor sa Ap-leder Jonas Gahr Støre kraftig fra om at regjeringens frislipp vil gi dårligere arbeidsvilkår for sjåførene, gi et mer uoversiktlig drosjetilbud i byer og distrikter og i sum blir dårligere for kundene. Han sa at regjeringens reform av drosjenæringen kan få en kort levetid.

Sps parlamentariske leder Marit Arnstad følger opp. I et intervju med Adresseavisen lovet hun å snu hver stein for å reversere regjeringens såkalte reform. Hun hadde snakket med fortvilte drosjesjåfører som innser at de må gi opp levebrødet. Solberg-regjeringen ødelegger en hel næring under pandemien. Det vil en ny regjering gjøre noe med.

For første gang blir drosjer et tema i valgkampen. En rødgrønn seier vil redde drosjenæringen fra å gå under.