Kommentar

Gull, sølv, bronse - to vinnere og en taper

Toppidrett er styrt av forventninger. Tre norske vinnerskaller hadde tre forskjellige opplevelser denne fascinerende kvelden i Budapest.

Narve Gilje Nordås ( midten) titter bort på Jakob Ingebrigtseni det de krysser mållinja på onsdagens 1500 meter.
Narve Gilje Nordås ( midten) titter bort på Jakob Ingebrigtseni det de krysser mållinja på onsdagens 1500 meter.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Karsten Warholm er kongen på haugen med sitt tredje VM-gull på 400 meter hekk. Han kom til finalen i angrepsposisjon etter fjorårets skadenedtur og tap av VM-tittelen. Da gullet var i boks viste han først og fremst lettelse. Fjorårets VM-vinner var slått. Warholms nitidge samarbeid med trener Leif Olav Alnes med utallige kjedelige treningsøkter inne i Vallhall har igjen gitt resultater.

Jakob Ingebrigtsen jaktet VM-gullet på 1500 meter for tredje gang, men spurttapet for britiske Josh Kerr var en enorm nedtur for ham personlig. Men denne gangen var han voksen og redelig nok til å si at han tapte for en bedre løper. I fjor var det Jake Wightman som kom foran ham. Da skyldte han på sin egen feilslåtte taktikk, men at han egentlig var den beste i feltet. Nå antydet han at han var i fysisk ulage på finaledagen. En kropp som bare kan prestere 95 prosent blir sjelden verdensmester. Han hadde ingenting å svare med da angrepet fra Kerr kom.

Karsten Warholm sikret gullet på 400 meter hekk i friidretts-VM onsdag. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Karsten Warholm var lettet etter gulløpet i Budapest.

Narve Gilje Nordås kom inn som finaledebutant og var kveldens blideste. Bronsemedaljen på 1500 meter kunne blitt enda bedre hvis han hadde våget litt mer litt tidligere. Han ble jo nesten sjokkert da det viste seg at han var raskest av alle på oppløpssida. Med fem meter til hadde han vært forbi Jakob Ingebrigtsen. Gutten som trenes av Gjert Ingebrigtsen, strålte av glede. Framgangen hans er sensasjonell. Bronsevinneren jublet, sølvvinneren deppet. Slik er toppidretten.

Det blir en ekstra dimensjon i dette når de to nordmennene løper for både samme klubb og nasjon, men de snakker ikke sammen på grunn av konflikten i familien Ingebrigtsen. Hvor belastende er dette for prestasjonen? Det får vi aldri svar på. Dette er individuell idrett. Faktum viser at Gjert Ingebrigtsen har fått fram enda en løper til VM-medalje. Hans rolle må avklares. Ja, vi vet det er lettere i teori enn i praksis.

Idrett på alle nivåer handler om egne forventninger og hvor man ligger lista. Hva er realistisk å oppnå? Karsten Warholm vil og skal være verdens beste på 400 meter hekk. Jakob Ingebrigtsen bestemte seg som 12-åring at han skulle bli verdens beste 1500-løper. Distansen er hans blå bånd. Selv ikke gull på den gjenstående 5000 meteren vil rette opp skuffelsen. Men kanskje han kan glede seg enda mer over gullet han tross alt tok på 1500 meter i OL i Tokyo i 2021.

Alle deltakere har sine drømmer og håp. Formiddagen på VM-stadion handlet om en rekke norske nedturer der alle som prøvde i sine forskjellige øvelser, ble slått ut. Noen var utrøstelige. Dagen endte i gull, sølv og bronse i en historisk norsk friidrettstime. Mange som har fulgt norsk toppidrett er blitt så bortskjemt at de tok det som en selvfølge. Noen var til og med skuffet over at det ikke ble to norske gull. Jakob Ingebrigtsen har lov til å være skuffet. Veldig få andre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS