Kommentar
Gratis buss, sjokk og makkverk
Gratis kollektivtrafikk skal være et kinderegg, lover flertallspolitikerne. Klimaet, de fattige og de som bor i utkantene skal reddes.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Et kinderegg er som kjent en overraskelse, en utfordring og en sjokolade. Gratis kollektivtrafikk i Stavanger er et kinderegg, framholdt varaordfører Dagny Sunnanå Hausken (Sp) fra kommunestyrets talerstol i Stavanger konserthus. Det er et utsagn der det holdes igjen. Gratis kollektivtrafikk i Stavanger er Leif Arne Moi Nilsens (Frp) sjokk, vantro og utsagn om makkverk, Høyres forbauselse over manglende utredninger, rystelse over at Stavanger overkjører fylkeskommunen ved å kjøre solo i kollektivtrafikken og Aps desperate forsøk på å vinne valget. For ikke å snakke om at forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at gratis kollektivtrafikk ikke henter bilister ut av bilene sine og over til buss og tog.
De stavangerske flertallspartiene har rystet nasjonen ved å foreslå gratis kollektivtransport. Knapt noen gang har en lokalpolitisk sak – i hvert fall en fra Stavanger – gått hele rundgangen fra Dagsnytt 18 til Debatten. Knapt noen gang? Vel, for fire år siden truet bompengemotstanden med Stavanger som arnested, med å velte Solberg-regjeringen. Den overoptimistiske bompengefinansieringen fra 2014 skulle være pisken som fikk folk ut av bilene sine og inn i bussene, men etter å ha født et parti og blitt et nasjonalt opprør, er bompengepolitikken kraftig endret. Det avgjørende for Nord-Jærens del var å fjerne rushtidsavgiften.
Og her får kinderegget et ekstra lag. Når partigründer Frode Myrhol fra det ellers bilvennlige Folkets Parti (tidligere FNB) ivrer så sterkt for gratis kollektivtrafikk, er sammenhengen åpenbar. For å holde oss til metaforer innenfor fysisk straff: Riset bak speilet er rushtidsavgiften – som smerter bilistene like vondt som en pisk. Hvis politikerne ikke greier å nå nullvekstmålet i biltrafikken, vil rushtidsavgiften bli gjeninnført.
Utredningsplikten er viktig å følge, og spesielt i den nasjonale politikken har det vært kranglet godt om økt arbeidsgiveravgift og kraftavgift som kommer seilende uten å ha gått veien om saksbehandling og høringer. – Vi vet ikke hva som vedtas, beklaget Henrik Halleland (KrF). Nei, det skjer rett som det er at politikerne ikke har oversikt over vedtakene sine. Det beste eksempelet er fra november 2018. Da lå det forslag om kutt i Stavangers klimautslipp på 50 prosent innen 2030 – i seg selv et radikalt påfunn. Alle som har spilt poker vet hvordan det er å høyne, og det var det Høyre-dominerte bystyret gjorde i 2018. Høyre var splittet i spørsmålet, og daværende ordfører Christine Sagen Helgø var en av dem som stemte for 80 prosent kutt i utslipp av klimagasser.
Kutt i utslippene i Stavanger er selvsagt utredet, diskutert og redegjort for i løpet av de siste fire årene etter det famøse vedtaket, men det som har økt mest i de siste årene er nok Høyres kjærlighet til utredningsplikten.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen