Gransking er nødvendig

“Alexander Kielland”-ulykken er fremdeles et betent sår i de delene av landet med størst tilknytning til oljeindustrien. De 123 som omkom har etterlatte som fremdeles har spørsmål. Blant de 89 overlevende er det fremdeles personer som er sterkt preget av norgeshistoriens verste industriulykke. Hensynet til etterlatte og overlevende bør i seg selv være nok til at Stortinget vedtar å nedsette en granskingskommisjon slik at Norge én gang for alle kan si at alt er gjort for å belyse “Kielland”-katastrofen.

Riksrevisjonens gjennomgang er god, og den inneholder kritikk av olje- og helsemyndigheter. Den manglende oppfølgingen av overlevende og etterlatte får sterk kritikk, Veritas får gjennomgå for sin inhabilitet – i tillegg til at det blir påpekt mangler ved granskingskommisjonens arbeid i 1981. Ett av de sviktende punktene er at dykkerne som undersøkte riggvraket ikke ble gjennomført. Årsaken til at riggen veltet var utmattingsbrudd i et stag, men det verserer ulike oppfatninger om hvorvidt en sveisefeil eller feil bruk av riggen var en del av årsakssammenhengene.

UiS-professor og oljehistoriker Marie Smith-Solbakken er tydelig på at den mangelfulle fordelingen av ansvar for ulykken mellom rederselskapet Stavanger Drilling og operatøren Phillips Petroleum er et springende punkt, et syn Riksrevisjonen støtter ved å slå fast at det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke gjennomførte en fullstendig ansvarskartlegging. Plasseringen av ansvaret for katastrofen vil være en oppgave for en eventuell, framtidig granskingskommisjon.

“Kielland”-katastrofen innebar et tidsskille i Nordsjøen der HMS overtok for cowboykultur. Blant de viktigste grunnsetningene i alt som har med helse, miljø og sikkerhet å gjøre, er at det skal læres av feil. “Kielland” er fremdeles så omgitt av uklare årsakssammenhenger og teorier, at all lærdom neppe kan være trukket ut av ulykken. Oljehistoriker Smith-Solbakkens forskningsarbeid de siste årene har understreket hvor tynget mange er av mangelen på svar.

Bare det at Aftenbladet nylig kom over hittil ukjente dykkeropptak filmet en måned etter ulykken, viser at alle plattformens hemmeligheter ikke ligger på 700 meters dyp i Nedstrandfjorden. Er det flere arkiver og filmopptak som ikke er gjennomgått? Kan det være at dagens ekspertise er i stand til å si noe om forhold granskerne i 1981 ikke hadde forutsetninger for å forstå? Stortinget bør se vekk fra Riksrevisjonens konklusjon, for heller å gripe tak i premissene som peker i retning av gransking.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis