Gamle sanger om Oslos budsjett

Som journalist hender det at det dukker opp kilder med hemmelig eller tidligere ukjent informasjon. Man møtes kanskje i en mørk bakgate og utveksler en bunke papirer som kan felle en statsråd eller avsløre grov urettferdighet.

Andre ganger får man kloa i for eksempel Høyre-byrådets interne julebordshefte for 1997. Og det kan være minst like gøy.

«Se på vår lille høstjakt, du!

Andre partiers skrekk og gru!

Her kuttes det med blodig hånd,

det må jo til – alt koster sånn!»

På melodien til Grethe Kauslands gamle Teddybjørn-sang samlet Høyres byråd og bystyregruppe seg til julebord i 1997. De hadde endelig kastet Arbeiderpartiet ut av byrådskontorene, etter Rune Gerhardsens fem år ved makta. Nå var Høyrebølgen tilbake. Og det skulle feires, med kutt og sang!

Nå har det gamle julebordheftet plutselig dukket opp, uten at jeg skal avsløre nøyaktig hvordan. Men kanskje de gamle sangene kan si oss noe om dagens byråd. Og budsjettprosess?

«Når byrådet lager budsjettet

så må du’kke tro du kan få

penger til en trikk.

Nei, Høyre-politikk,

det vil si alt det morsomste sist»

I den grad man skal ta julebordssanger fra over 25 år sida på alvor, og det skal man vel bare såvidt, kan de jo gi litt politisk innsikt. Kanskje noe om forholdet mellom byråd og bystyregruppa, for eksempel. Denne gang på melodien av Røvervisa til Kasper og Jesper og Jonatan.

«Med list og lempe klarer vi å overtale gruppen

Vi sier bare det vi må – de er et hår i suppen

Når gruppen tror den har debatt

er konklusjonen alltid tatt.

Slik lurer vi gruppen vår gang etter gang

både Horntvedt og Larssen og Egeland.»

Nå i 2023 har Oslo også fått et nytt budsjett, etter mange lange forhandlinger mellom byrådspartiene Høyre og Venstre og partnerne i KrF og Frp. Helt på tampen fikk sistnevnte kranglet inn et par knallharde såkalte verbalvedtak. Det er avgjørelser tatt i budsjettet, men som likevel ikke er tallfesta i Excel-arket. Flere av Frps viktigste gjennomslag kom i nettopp sånne verbalvedtak. Heldigvis lagde det gamle 1997-byrådet en oppskrift på hvordan man kunne forholde seg til nettopp sånne:

«Det er litt kinkig når vi treffer på oss selv i døren

for tre av byrådspampene satt fast i gruppen før, men

Verbalvedtak kan glemmes fort

og det får Gruppen prate bort.

Byråder har skaffet seg litt mere vett

Både Erling og Anne og fru Horntvedt»

Og om det ikke funker å tvinge bystyregruppa til å prate vekk verbalene … ja, da har fortsatt det gamle byrådet en løsning. Tilbake til Teddybjørn-melodien, bare:

Det er så veldig rart å se

At alle byråd sier det:

«Hvis ikke vi får viljen vår,

kan det tenkes at vi går!»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Aslak Borgersrud

Aslak Borgersrud er journalist i nyhetsavdelinga til Dagsavisen