Frps to ansikter

Det er mye skrik og skrål med Fremskrittspartiet – enten partiet er i eller utenfor regjering. Sylvi Listhaug, Jon Helgheim, Christian Tybring-Gjedde og av og til Carl I. Hagen fra hornet på veggen, har vekslet på å rope. Der ute i høyre grøftekant trives de nasjonalkonservative, gjerne fôret med innvandringsmotstand, antiglobalisme og Listhaug- og Helgheim-argumenter som er så overdrevne at de oppfattes som opprør mot det «politisk korrekte» og «eliten».

Det andre Frp snakker oftere med innestemme. Da Ketil Solvik-Olsen gjorde comeback på helgens landsmøte etter å ha bodd i USA det siste halvannet året, var det nettopp med et budskap om et mer forsonende Frp. Solvik-Olsen er Frps milde ansikt utad, der det argumenteres saklig – gjerne om næringspolitikk – mens Listhaug og Helgheim står under fjøslykten og gauler. Solvik-Olsen danner sammen med Roy Steffensen, Terje Halleland og gjerne enda flere sørvestlendinger, en kjerne i Frp som engasjerer seg mer i samferdsel og oljearbeidsplasser enn innvandring og identitetspolitikk.

Når Siv Jensen en gang gir seg som partileder står det skrevet at Sylvi Listhaug eller Ketil Solvik-Olsen – henholdsvis utestemmen og innestemmen i Frp – skal ta over.Frp-leder Siv Jensen synes neppe det er noe stort problem med ulike politikertyper og både ute- og innestemme i partiet sitt. De fleste partier inneholder noen fløyer som stikker seg ut i en eller annen ideologisk eller geografisk retning, og ofte kan det være greiere med takhøyde enn ensretting. Siv Jensen og andre strateger vet utmerket godt at Frp står langt sterkere i Rogaland enn i Oslo – som representerer henholdsvis innestemme og utestemme, pragmatisme versus innvandringspolitikk – slik at to ansikter kan gå greit. Fjeset med innestemmen kan brukes når Frp skal være ansvarlig og samarbeide med andre partier, utestemmefjeset passer når det trengs en boost i valgkamper.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis