Fra bygd til by i Stavanger

Industri- og næringspartiet (INP) har fått sin første seier. Frontfigur Jan Inge Selvik fikk flertall for å skifte navn på Stavangers øverste politiske organ fra «kommunestyret» tilbake til det velkjente «bystyret». Pr definisjon er vedtaket symbolpolitikk, men også politikk som ikke munner ut i budsjetter eller regelendringer har en virkning. Selv uten en praktisk betydning har «kommunestyre» vært en seier for Finnøy- og Rennesøy-politikere som ble en del av storkommunen i 2020, samtidig som begrepet har irritert en del Stavanger-innfødte kommunestyrepolitikere. Som nå er bystyrepolitikere.

Overgangen til betegnelsen med by- foran sier en del om et svekket Senterparti. Partiet har krympet fra tre til en i bystyret, tidligere varaordfører Dagny Sunnanå Hausken er ute av politikken – det samme er partiveteranen Bjarne Kvadsheim. Den Våland-bosatte læreren fra Jæren har vært partiets aktivum i Stavanger-politikken i periode etter periode, og har frontet urban kultur som Gamlingen og gatekunst. Dét og skolepolitikk har vært en Sp- og Kvadsheim-styrke i Stavanger, og med jærbuen ute er det Birger Wikre Hetland fra Sjernarøy som skal definere stavangersk Sp-politikk. At Sps ene bystyrerepresentant vil være i opposisjon og ikke søker makt ved å bli med i den borgerlige koalisjonen, er lite senterpartisk, men forståelig for den som leser den borgerlige plattformen.

Det er sentrum-periferi-konflikt i storkommunen som gikk fra tettpakkede 71,35 kvadratkilometer til 241 kvadratkilometer for snart fire år siden. Reverseringen fra kommune- til bystyre er et tegn på at distriktene svekkes, eller i hvert fall at distriktsinteressene har færre talspersoner med Sps tilbakegang på 2,7 prosentpoeng i årets valg. Av Stavangers Ryfylke-stemmekretser er det bare Sjernarøy og Ombo med Sp som valgvinner. Mens varaordfører Henrik Halleland har seiret i «sine» kretser Fogn og Finnøy, stemte Rennesøy og Mosterøy likere resten av Stavanger med henholdsvis Ap og Høyre på topp. KrF er det eneste borgerlige partiet utenom Høyre med framgang i Stavanger, og årets valg viser at KrF er blitt storkommunens nye distriktsparti.

Modellen med ordfører fra Madlamark og varaordfører fra øyene står seg, men med ett unntak er det vanskelig å få øye på stavangersk distriktspolitikk i de nye samarbeidspartienes politiske plattform. Skogbruk er nevnt som en viktig del av klimaregnskapet, og det er noen uforpliktende ord om grønn omstilling i landbruket og satsing på bygdevekstprosjekt i «områder med bosettingsutfordringer». Det mest distriktsvennlige tiltaket til de nye flertallspartiene – utover at varaordføreren bor på Finnøy – er at det «vurderes» å fjerne egenandeler og gebyrer nord i kommunen. De tapende rødgrønne partiene omtalte i det minste landbruk under punkter om matjord, kommunedelplan og innovasjon, i tillegg til et eget avsnitt. Det er ikke bare kommunestyret som er blitt urbanisert til et bystyre, politikken er også mer byas-orientert.

Presisering lagt til onsdag 25. oktober kl. 08.26: Høyre og KrF stemte mot navneendringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis