Fotballopprøret

Det har bygget seg opp et opprør mot regjeringens smitteanbefalinger for breddefotballen. 50.000 fotballspillere har siden mars 2020 bare fått lov til å trene med én meters avstand. Tellende kamper har de ikke fått spille siden høsten 2019. Da er det forståelig, men verken fornuftig eller forsvarlig, at enkelte klubber i Stavanger-området med viten og vilje bryter myndighetenes anbefalinger om smittevern. Selvtekt og å ta loven i egne hender er ikke innenfor, selv om regjeringens rigide holdning til breddefotballen savner rasjonelle argumenter bak seg.

I stedet for å komme breddefotballen i møte, ser det ut til at regjeringen og helsemyndighetene tillegger breddefotballspillere over 20 år et urimelig stort ansvar for å holde smittepresset nede. Mens hele landet åpner opp og letter på skjenkerestriksjoner og Erna Solberg tar seg en øl på pubtur i Oslo, nektes unge mennesker å spille fotball på ordinært vis. «Smittepress» har vært helseminister Bent Høies standardsvar, men det går fint an å forestille seg at det er mer enn 50.000 mennesker som er ute på landets puber, barer og uterestauranter denne godværshelgen for å drikke øl. Det er dem alle vel unt, men all mulig erfaring tilsier at det er mer smittefarlig å sitte på pub enn å spille fotball.

Som det er gjentatt både her i avisen og i flere andre medier i det siste, viser danske og amerikanske undersøkelser, samt Norges Fotballforbunds egne oversikter fra barne- og ungdomsfotballen i fjor, at faren for koronasmitte i trening med nærkontakt eller kamp, er forsvinnende liten. Transport, skifte i garderober, sammenstimling foran pølsebuer og alt som hører kamparrangementer til, er selvsagt smittefarlig, men fotballspillere i friluft har nærkontakt så få sekunder pr kamp at smitte ikke spres.

Det føles tungt, demotiverende og håpløst for fotballen å ha de gode argumentene på sin side – uten å bli lyttet til av regjeringen. Forsøkene fra kultur- og idrettsminister Abid Raja (V) på å roe gemyttene i breddefotballen har vært mer emosjonelle enn rasjonelle, og hele spillet kan tyde på at idrett ikke har sterke talspersoner i regjeringen.

Frustrasjoner og sinne til tross; det er bedre at klubbene ber sine lokale politikere presse politikerne enn å fortsette med en selvtekt som fører til at idrettsanleggene stenges. Kommunene som anleggseiere må selvsagt følge pålegg fra sentrale myndigheter, og en opptrapping av konflikten vil ikke tjene breddefotballen. Selv om den har rett.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis