Fotballens store pluss

Samme dag som vi kan lese om et fotballandslag der fire av spillerne i startelleveren er lokale, bringer RA nyheten om Stavanger-klubbenes samlede overskudd på 18,2 millioner kroner. Tilsvarende dypdykk i regnskapene til andre lokale klubber vil nok vise tilsvarende – nemlig at fotballklubbene økonomisk har greid seg storveies gjennom 2020. Nå er det ekstremt viktig at fotballederne er sitt ansvar bevisst. Det er noen tusen fotballspillende jenter og gutter der ute klubbene må få tilbake på treninger, kamper, turneringer så snart vi kan leve som normalt igjen.

Er det fotballminister Abid Raja som har vært rundhåndet med koronastøtten det siste året? I mindre grad enn antatt. Staten har gått inn med 70 prosent av tapte inntekter ved arrangementer som avholdes og 50 prosent på det som er avlyst. Nesten 65 prosent av tilskuddene har vært på under 100.000 kroner. Overskuddet skyldes for en stor del lavere kostnader i form av lønnskutt på grunn av permitteringer, bortfall av utgifter til reiser, utstyr, dommere og turneringer – samtidig som klubbene har vært flinke til å hente inn penger fra fond, stiftelser og gaveordninger. Næringslivet i regionen har stort sett vært robust nok til å greie seg gjennom pandemien, slik at sponsormarkedet fremdeles er noenlunde intakt.

Det er altså mer korrekt å si at klubbene har spart seg til store overskudd fordi koronatiltakene har rammet breddefotball og aktiviteter for barn og unge i ekstremt stor grad. Klubbene under lokalfotball-paraplyen skal ikke gå med store overskudd – de skal være limet i lokalmiljøet. Etter gjenåpningen bør lokalfotballen utarbeide sin egen gjenreisningsplan. Hvordan skal de få spillerne som har ramlet ut av fotballen tilbake, enten de har sluttet på femmerfotball eller på A-laget i 4. divisjon? Kan flere klubber få til bedre rekruttering gjennom kontingent-rabatter eller lavere priser på fotballfritidsordninger?

En av lærdommene er at pandemien forsterker de sosiale og økonomiske ulikhetene som allerede var der før koronaen lammet samfunnet. I dette bildet er kanskje fotballklubbene ved siden av barnehager og skoler, de viktigste verktøyene for å skape et samfunn der mulighetene er likest mulig fordelt – og det er mer enn foreldrenes økonomi som bestemmer.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis