Forvirrer om strømpris

Støre-regjeringens møter med seg selv i døren utløser så mye energi at statsrådene bør kobles direkte på kraftnettet. Denne uken var det olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sin tur til å bli innhentet av egne løfter og uttalelser. For én måned siden skrev han på Facebook at «nå går vi en tryggere vinter i møte» og videreformidlet samtidig en spådom om at strømprisene vil rundt på rundt 2 kroner pr. kilowattime i vinter. «Gjennom sommeren og høsten har jeg bedt kraftprodusentene spare på vannet. Nå er fyllingsgraden i sørlige Norge på over 80 prosent», triumferte Aasland.

Energiministerens selvskryt om egen handlekraft faller til jorden når vi ser at strømprisen på sitt høyeste onsdag var på 7 kroner og 50 øre pr. kilowattime, inkludert avgifter. Ja, det er en strømstøtte som gis og som vil vare ut året og så lenge det er behov, men støtten betaler ikke strømregningen alene. Som regjeringen selv skriver på sin hjemmeside: «Gjennom ordningen vil en husholdning få støtte til strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer per måned per målepunkt».

Det er bra at regjeringen har satt av 44,7 milliarder kroner til strømstøtte i 2023-budsjettet, men Terje Aasland skaper falske forhåpninger med sine overoptimistiske og feilaktige utsagn. Nei, strømpriskrisen er ikke over selv om fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge var på over 80 prosent i november. Folk flest har fått med seg at det er sammensatte årsaker til at strømprisene sender sjokkbølger inn i husholdningene.

Kapasiteten i magasinene er én faktor – det siste prishoppet skyldes kaldt og stille vær over Europa og svensker. Kaldt vær fører selvsagt til økt oppvarming i hjem og på arbeidsplasser, samtidig som høytrykk stilner vinden slik at vindturbinene ikke sviver. Svenskenes rolle i det hele er at Oskarshamn kjernekraftverk er stengt i ti dager for reparasjon mens det utføres reparasjonsarbeid på en av reaktorene på kjernekraftverket Ringhals til slutten av februar.

At utenlandskabler og et internasjonalt kraftmarked har tjent oss bra i 30 år, er et faktum. Problemet er at markedet mangler styringsmekanismer for å håndtere konsekvensene av kutt i russisk gass til Tyskland, og når stadig flere kabler kobler oss til Europa, innebærer det at vi også importerer utenlandske priser og kriser. Strømmen går dit det er høyest etterspørsel og høyest pris, og det er denne delen av markedet som roper etter mekanismer. Regjeringen kommer forhåpentligvis med håndfaste styringsmekanismer på nyåret, og det er også interessant å se at Aps energipolitiker Marianne Sivertsen Næss si til Klassekampen at Norge må se på tilknytningen til det europeiske strømmarkedet.

Enn så lenge må energiminister Terje Aasland slutte å forvirre ved å avblåse en krise som ikke har blåst over.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis