Forsamlingsfrihet i fare

Forsamlingsfriheten er en grunnplanke i demokratiet vårt. Derfor er funnene i Amnestys nye rapport urovekkende. I «The state of the right to protest in 21 countries in Europe» kan vi lese at demonstranter i en rekke land blir møtt med overstadig og unødvendig maktbruk. Demonstranter blir straffeforfulgt, mens politiet selv får straffefritak. I tillegg er det observert økt bruk av overvåkingsteknologi.

Europa, slik vi kjenner det, ville ikke eksistert uten forsamlingsfriheten. I sine rettighetskamper var arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen dønn avhengige av å samle folk som talte med én kollektiv stemme. I Polen, på 80-tallet, protesterte Solidaritetsbevegelsen mot elendige arbeidsforhold. Med massedemonstrasjoner og sivil ulydighet bidro Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia til regjeringens avgang. Eksemplene på samfunnsendringer som springer ut av protesten, er mange.

Protesten er de modige menneskers maktmiddel. I en tid hvor illiberale og antidemokratiske verdier herjer i Europa, blir demonstranter møtt med systematiske restriksjoner og angrep. Dette gjelder også i land hvor ytrings- og forsamlingsfriheten tradisjonelt har stått sterkt, som i Frankrike. I 2015 ble det innført midlertidig unntakstilstand etter terrorangrepene i Paris. Staten fikk fullmakt til å overvåke, arrestere og sette folk i husarrest. Sivile rettigheter ble svekket. Denne «midlertidige unntakstilstanden» varte i nesten to år.