Kommentar
Fordelen ved å rykke ned
Vålerenga durer mot opprykk, spillerne gløder og supporterne fryder seg. Krisesnakket i fjor er glemt.
To effekter ved VIFs nedrykk: Oppblomstringen av Jones El-Abdellaoui og fotball uten VAR.
Amanda Pedersen Giske
Årets VIF-sesong viser hvilken ferskvare fotballen er. Lørdag er Intility Arena utsolgt til byderbyet mot Lyn, slik det også var på Ullevaal stadion i vår. Bare der har vi jo første gevinsten ved nedrykket. Uten degraderingene hadde ikke disse to kampene blitt noe av.
Nå har Vålerenga elleve kamper uten tap, ti av dem er seire og laget har ikke tapt siden 16. mai mot Kongsvinger. Da jeg så dem i en treningskamp på Raufoss i januar hadde de to spillere på benken og trenerduoen Geir Bakke og Petter Myhre var alvorlig bekymret for den tynne stallen. Siden den gang har veldig mye skjedd. Og for første gang på mange år synes man å ha lykkes med spillerlogistikken. Det må selvsagt sportssjef Joacim Jonsson ha sin del av æren for. Han har tross alt jobbet med et betydelig økonomisk kutt i rammebetingelsene.
Les også: Brajanac med hat trick mot Levanger (+)
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP