Folkets nei til Putin

Denne uken var Georgia faretruende nær å ta ett steg i putinistisk, autoritær retning – og dermed ti steg bort fra vestlig frihet og demokrati.

Et omstridt lovforslag fra regjeringen ville kreve at grupper som mottar over 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, måtte ha registrert seg som «agenter under utenlandsk påvirkning». Dette ville raskt rammet medier og menneskerettighetsorganisasjoner som mottar støtte fra vestlige land.

Lovforslaget ligner mistenkelig en tilsvarende lov i Russland, og regjeringen i Georgia fikk flertall i første avstemningsrunde i nasjonalforsamlingen.

Georgiske frihetsforkjempere ville det annerledes, heldigvis. Demonstranter har hele uken trosset arrestasjoner og tåregass i hovedstaden Tbilisi. Innen andre avstemming fredag hadde nasjonalforsamlingen tatt en u-sving, og lovforslaget ble nedstemt med hele 36 mot én stemme.

Dette fikk Kremls talsmann Dmitrij Peskov til å steile. Han hevder at det er «noens usynlige hånd» som skaper antirussiske holdninger i landet. Tilfellet er nok heller det motsatte.

Dette er ikke første gang georgierne sier klart ifra om hvor de ønsker å høre hjemme. I revolusjonen i 2003 kastet de den korrupte sovjetlederen Eduard Sjevardnadze. Folket sa den gang nei til Stalins arv, og nå sier de nei til å være Putins bakgård.

For georgierne er følelsen av en pustende Putin i nakken dessverre velkjent. Russland kontrollerer fortsatt de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia etter invasjonen av Georgia i 2008. Landets frihet kan ikke tas for gitt.

Derfor blir dette neppe siste gang folkets røst konfronterer politikere som flørter med Putin.

Ifølge meningsmålinger støtter minst 80 prosent av befolkningen georgisk EU-medlemskap. Etter den russiske invasjonen av Ukraina søkte Georgia om medlemskap, men den sittende regjeringen gir likevel ingen garantier for nødvendige reformer som kunne banet vei for landets kandidatstatus i unionen.

Opposisjonen og demonstrantene ønsker derfor nyvalg. Folkets marsj fortsetter, og den går ikke mot Moskva, men mot Brussel.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen