Fin kunst? Stygg kunst?

Muligens som en konsekvens av arkitekturopprøret er flere i Stavanger blitt opprørte over skjebnen til «Kunnskapens Tre», Ellef Grytes kunstverk som vanligvis er å se på rådhusets vegg ut mot Haakon VIIs gate. Spesielt i Aftenbladets spalter og i sosiale medier er verket blitt en snakkis etter at arkitektillustrasjoner av rådhuset når det står ferdig renovert høsten 2024, ble publisert.

Kunstdebatter er fint, det samme gjelder arkitekturen vi omgir oss med, men når stygt eller pent er premissene for diskusjonen – slik tilfellet er om veggkunsten på rådhuset – ender det hele fort i caps lock-krangel. Det er helt greit å ytre seg høylytt om det meste og for den saks skyld hevde at Picasso drev med usammenhengende skriblerier og malte skjeve ansikter, eller hvorfor Arnold Haukelands skulle lage en skulptur på Fisketorget som ser ut som en reke. Ramaskrik ble det også da skulpturen «Kånå» ble flyttet fra Torget – hun som var så koselig og minnet om spødekånene. At «Kånå» var en kopi av «Go’dagen» i Trondheim var en annen sak. Men er det disse meningene om stygt, pent, smak og behag som skal være styrende?

Utsmykking av det offentlige rom må følge andre kriterier enn enkeltpersoners synsing. Det er tungt å svelge for mange i en tid der ekspertise snakkes ned, men i en diskusjon om hvilken kunst som skal henge i og på offentlige bygninger, er det nødt til å være en faglighet. Når avgjørelser tas på vegne av fellesskapet er det en trygghet at de som beslutter har fagfolk å støtte seg på – med andre ord slike som kan si noe om hvordan en byggetomt skal graves ut eller for eksempel hvorfor «Kunnskapens Tre» hører hjemme på et rådhus som ble bygtd som et bibliotek i 1962.

Mens den enkeltes syn på stygt og pent bør tas inn i det private rom der folk selvsagt skal bestemme veggpryden selv, må offentlig utsmykking følge faste kriterier. I Stavanger er det nedsatt et kommunalt kunstutvalg der tre politikere sitter, og der en kunstfaglig er representert og der det også er et medlem som er kunstner. Det er uvisst om dette utvalget blir tatt med på råd om eventuell flytting av «Kunnskapens Tre», men en høyst nødvendig om bygging av rådhuset uten at utsmykkingen som var der fra begynnelsen av er med, vil være direkte historieløst. Stavanger trenger ikke enda et Y-blokk-øyeblikk – vi har mer enn nok med Nytorget.

Stavanger har mye som er verdt å ta vare på, men for hver diskusjon som utspiller seg blir det tydeligere at kommunen trenger en byarkitekt som kan peke på historie, kunst- og kulturhistorie og hvor historieløse vi risikerer å bli.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis