Leder

Farlige kutt i fengsler

Regjeringen Solbergs blinde kutt i budsjettene svir for alvor for fengslene.

Even Brandal, Leder i NFF i Stavanger fengsel
Even Brandal, leder i NFF i Stavanger fengsel, har advart mot konsekvensene av kutt i Kriminalomsorgen.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Statsbudsjettet 2023 hadde knapt begynt å virke før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) måtte rykke ut og love mer penger. Finansdepartementet tabbet seg alvorlig ut ved å bomme på inflasjonstallene, slik at statsbudsjettet ble langt strammere enn godt er. På toppen av det hele kommer senskadene av Erna Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), med vilkårlige kutt på mellom 0,5 og 0,7 prosent hvert år for statlige virksomheter. Den blinde bruken av ostehøvel på budsjettene må ha vært behagelig for den forrige regjeringen. Noe av det viktigste politikere skal gjøre – å prioritere – ble effektivt dyttet nedover til etatsnivå. Kriminalomsorgen, som også omfatter landets fengsler, er blant de statlige områdene som blør kraftigst etter ABE.

Fengselsansatte er ikke den gruppen blant offentlig ansatte som roper høyest. Derfor er det grunn til å ta advarslene ekstra alvorlig når Even Brandal, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund slår alarm om den økonomiske situasjonen i Kriminalomsorgen region sørvest. I et intervju med Rogalands Avis sier Brandal at de ansatte i Stavanger fengsel nesten kun har drevet med psykiatri det siste halvåret fordi de ikke har kapasitet til å gjøre så mye annet. Fengslene har også problemer med å holde på de ansatte på grunn av lønnsnivået. Problemene med å rekruttere viser seg spesielt for de ansatte med yrkesfagkompetanse, som gjør en uhyre viktig jobb på verkstedene. Å rehabilitere og å gjøre den innsatte klar til å vende tilbake til samfunnet, gjerne med opplæring og utdannelse, er noe av det viktigste som gjøres i fengslene.

Da statsbudsjettet for 2023 ble lagt fram var Støre-regjeringen klar på at økonomien i kriminalomsorgen var anstrengt og kun kan ordnes med budsjettøkning. Dessverre er 150 millioner kroner ekstra til Kriminalomsorgen altfor knapt og spises ifølge regiontillitsvalgt Elin-Sabine Hognestad opp av strømprisøkning, husleie og lønns- og prisvekst. For region sørvest sin del vises alvoret i den økonomiske situasjonen igjen i merforbruk både i 2021 og 2022. Konsekvensen er ansettelsesstopp og at stillinger blir stående ledige i førstelinjen. LO Rogaland har engasjert seg i krisen i fengslene, og pekt på at det trengs 250 millioner kroner i friske penger og 300 nye årsverk i etaten.

Finansminister Vedum har bidratt til å jekke opp forventningene etter sin famøse innrømmelse av feilbudsjetteringen. Når revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai for å justere feil, mangler og endringer i statsbudsjettet, må regjeringen viser at den evner å prioritere. Ved siden av et velfungerende helsevesen er kriminalomsorgen en statlig oppgave som verken kan utsettes for vilkårlige kutt som under Solberg-regjeringen, eller nedprioriteres så sterkt at det ikke finnes penger til å gjøre jobben forsvarlig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS