Kommentar
EU-debatten ingen våger
Snart har tre millioner av oss aldri fått si sin mening. Når skal det moderne Norge få ta stilling til Europa?
God stemning! Det begynner å bli lenge siden 1994, men EU-spørsmålet er fortsatt kilde til trøbbel. Her møter Senterpartiets leder Anne Enger Lahnstein statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) i debatt før folkeavstemningen for 30 år siden.
Cornelius Poppe
Torsdag er det 30 år siden vi takket nei til fast følge med Europa. Hvilket EU er det vi ikke tar stilling til i dag?
Mange trodde krigen i Ukraina ville flytte oss nærmere Brussel. «Nå er vi igjen ved kjernen av det EU-samarbeidet faktisk handler om, for mange av oss: Om fellesskap i krisetid. Om fred og samarbeid. En prinsipiell forpliktelse i gode og dårlige tider», skrev undertegnede i mars 2022. EU-tilhengerne så muligheter i krigens første fase, og målinger viste at russisk aggresjon gjorde at nordmenn ble mer positive til EU. Og, får man tro, tryggheten i fellesskapet. Det gikk raskt over.
Da Altinget inviterte til EU-debatt i Arendal i august var den akkompagnert av en rykende fersk måling. Den viste at bare 30 prosent av oss sier et ubetinget ja til EU. 56 prosent sier nei. Det er flere enn det var i både 1972 og 1994. Ja-sida var i løpet av ett år blitt svekket med fem prosentpoeng. Uro og usikkerhet fører altså til at færre er positive til EU.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP
