Et være eller ikke være

Det er skjebnetid i norsk landbruk. Nå har vi fått svaret på hva Norges Bondelag og Norges bonde- og småbrukarlag mener staten på legge på bordet for at den norske bonden fortsatt skal ha et levebrød. Det er ikke småtteri.

I årets jordbruksoppgjør krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Av dette er 2,4 milliarder kroner kompensasjon for kostnadsøkninger. Til sammenligning var det totale kravet i fjor på 2,1 milliarder. Da endte forhandlingene med brudd.

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har nå en uke på seg til å presentere et forslag på vegne av staten. Deretter skal partene forhandle, og etter planen være i mål innen 16. mai.

Bakgrunnen er komplisert. Inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere i Norge bare øker. Regjeringen lover i Hurdalsplattformen en opptrappingsplan for bondens inntekter. Bondeorganisasjonene krever 100.000 kroner per årsverk i jordbruket til å tette gapet.

Så er det konsekvensene av krigen i Ukraina. Den gir dyrtid. Drivstoff, gjødsel og strøm koster mye mer enn i fjor. Mange bønder har også store lån, og vil bli hardt rammet av varslede renteøkninger.

Det beste håpet for å komme i mål, er trolig en totrinnsrakett. Landbruksministeren har lovet bøndene støtte til de ekstraordinære utgiftene i kjølvannet av krigen i Ukraina og til økte strømpriser. Her kan statsråden sette av midler i revidert statsbudsjett, som ferdigstilles i disse dager og presenteres før forhandlingene om jordbruksoppgjøret skal være i mål. Det kan gi regjeringen et lite pusterom.

Kravene om å tette inntektsgapet vil trolig måtte svares ut i form av konkrete penger – men heldigvis for regjeringen først til neste år. I motsetning til i tarifforhandlinger i resten av arbeidslivet, forhandler nemlig bondeorganisasjonene om rammene for neste år. Så er spørsmålet om det oppfattes som godt nok av bøndene.

Senterpartiets Geir Pollestad har kalt årets jordbruksoppgjør «den største utfordringen Sp har stått overfor». Kravet fra bondeorganisasjonene understreker alvoret i situasjonen.

Selv om kravet fra bøndene er historisk høyt, er det ikke urimelig. Om vi fortsatt ønsker matproduksjon på fastlandet i Norge, må regjeringen komme bondeorganisasjonene i møte. Etter mange års underfinansiering, har sannhetens time kommet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen