Et godt forslag fra Busch

I forrige uke behandlet Telemark tingrett Anders Behring Breiviks begjæring om prøveløslatelse. Den kommer til å bli avslått. Men allerede 12 måneder etter at kjennelsen er rettskraftig, kan 22. juli-terroristen fremme en ny begjæring. Det kan han fortsette med, hvert år, så lenge han sitter på forvaring.

Terroristen brukte rettssaken til å gjøre høyreekstreme hilsener, til å vise fram plakater med nazistiske budskap og til å kringkaste sin hatideologi. Det er all grunn til å vente mer av det samme neste gang han får noen dager i retten.

Tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch har lansert en konstruktiv løsning på dette problemet: At adgangen til å kreve løslatelse begrenses noe. Helt konkret at en ny begjæring ikke kan fremmes før det er gått tre år, i stedet for ett år, som nå. Denne begrensningen skal kun gjelde svært alvorlige lovbrudd med særlig høy gjentakelsesfare. En slik lovendring vil ikke være beskyttet mot bestemmelsene om tilbakevirkende kraft. Dermed kan det gjøres gjeldende også for Anders Behring Breivik.

Det finnes motargumenter. Forvaringsstraff er tidsubestemt. Den dømte kan bli sittende i fengsel til sin død. Det gjør at muligheten til domstolsprøving er ekstra viktig. Etter vårt syn ivaretar forslaget fra Busch dette hensynet på en god måte. Derfor bør det utredes videre og behandles av lovgiverne.

Et annet argument er at man ikke skal lage lover basert på enkeltsaker. Det er et fornuftig prinsipp. Men Norge har allerede endret loven på grunn av 22. juli. Vi har fått et nytt og strengere sikkerhetsregime innen psykisk helsevern. At vi oppdager mangler i lovverket etter å ha blitt rammet av et grufullt angrep helt utenfor enhver fatteevne, utført av en gjerningsmann som bevisst vil misbruke rettsstaten, må vi nesten forvente. Det skal likevel fortsatt sitte langt inne å endre loven på bakgrunn av denne ene saken. Hovedregelen må alltid være at vi beskytter de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene.

I dette tilfellet mener vi likevel at en beskjeden lovendring ikke vil komme i konflikt med disse prinsippene. Tvert imot kan det styrke rettsstaten hvis man begrenser mulighetene til å misbruke den til helt andre formål.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen