Et forlik som står seg

Et historisk bredt flertall på Stortinget går inn for å forbedre pensjonssystemet og tilpasse dette til en ny virkelighet. Dette er ingen sparereform, slik man kan få inntrykk av når man hører dem som protesterer eller stiller seg på sidelinjen. Staten skal bruke flere milliarder på pensjoner og trygder i framtiden, ikke færre.

Justeringene som nå foretas er i realiteten en logisk konsekvens av pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011. Hovedpoenget er å stimulere arbeidstakere økonomisk til å stå lenger i jobb, altså utette tidspunktet for pensjonering litt som følge av økt gjennomsnittlig levealder. Derfor legges det opp til at pensjonsalderen gradvis økes fra og med 1964-kullet. Samtidig blir uførepensjonen forbedret og minstepensjonen hevet.

I tillegg skisseres det en ordning for de såkalte sliterne i arbeidslivet, slik at de kan gå av tidlig med en akseptabel pensjonsytelse. LO satte dette som en betingelse for å være med på den gradvise hevingen av den reelle pensjonsalderen. Og LO-leder Peggy Hessen fikk det som hun ville.

Like viktig er det at det nå settes i gang et arbeid for å forhindre at arbeidslivet sliter ut folk, både fysisk og psykisk. Private arbeidsgiverne og offentlige virksomheter må ta sin del av ansvaret.

Sju partier, fra SV til Høyre, står bak det brede pensjonsforliket som neste uke bankes gjennom i Stortinget. Frp og Rødt har dessverre stilt seg på sidelinjen, som populistisk hylekor for potensielt å høste stemmer blant velgere som er misfornøyd.

Les også: Det store pensjonsklasseskillet

Forhandlerne fra Ap og Sp har måttet jenke seg på noen punkter for å sikre seg det brede flertallet. Det er verdt å merke seg at Høyre har fått gjennomslag for å heve pensjonsalderen i staten fra 70 til 72 år. Det blir også bedre skatteordning for å spare til egen pensjon.

Bakteppet er som nevnt at vi i snitt lever stadig lenger og at mange seniorer er relativt friske langt ut i livsløpet. Statistisk sentralbyrå anslår at gjennomsnittlig levealder her til lands vil øke til 87 år i 2040 og 90 år i 2060.

Justeringene som nå er foretatt sørger for at pensjonsreformen blir mer bærekraftig. Samtidig sikrer den brede enigheten at reformen står seg over lang tid, uavhengig av regjeringer med forskjellig politisk farge. Viktige reformer bør favne bredt. Pensjonsforliket er norsk politikk på sitt beste.

Les også: Flere må jobbe heltid

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen