Er livsfarlige løgner også ytringsfrihet?

Skal blanke løgner som setter andres liv i fare beskyttes av den amerikanske grunnloven? Det er det store spørsmålet når sørgende skoleskyting-foreldre møter alternativ media i en rettssal denne uken.

For å forstå rettssaken mot Alex Jones må man kjenne til to ting: Sandy Hooks-skytingen i 2012 og mediekanalen InfoWars.

14. desember 2012 gikk 20 år gamle Adam Lanza inn på en barneskole i Connecticut og skjøt og drepte 20 seks- og sjuåringer, pluss seks voksne ansatte, etter først å ha drept sin egen mor. Han tok sitt eget liv da politiet var på vei. Massedrapene initierte store debatter om våpenkontroll i USA.

I 2012 var Alex Jones og hans kanal InfoWars allerede en stor aktør på den ytterste høyre fløy i de såkalte alternative mediene, med en salig blanding av konspirasjoner og fake news og med en stor fanskare av vanvittige 10 millioner seere og lyttere hver måned.

Under anklager om hatprat fjernet både YouTube, Facebook, Twitter, Spotify og Apple InfoWars og Jones fra sine plattformer i 2018. Et angrep på ytringsfriheten mente han da, som nå.

Hva har dette med Sandy Hooks å gjøre?

Alex Jones og andre ansatte på InfoWars påsto i årevis at massakren på barna var en såkalt innsidejobb, der amerikanske myndigheter og anti-våpenaktivister hadde regien, og der de påståtte ofrene kun var skuespillere, inkludert foreldrene til seks år gamle Jessie Lewis, som ble drept av Lanza under Sandy Hooks.

Saken fortsetter under videoen

Det er disse foreldrene, Neil Heslin og Scarlett Lewis, som i dag står ansikt til ansikt med Jones. Anklagene om at alt var juks var hundefløyta Jones sine fans trengte for å gyve løs på sønderknuste foresatte etter massakren. Årevis med hat og trakassering fulgte.

Faren til Jesse fortalte i rettssalen at han har blitt overfalt på åpen gate. At det er avfyrt skudd mot huset hans. Moren har måttet installere overvåkingsutstyr, og sover med pistol, kniv og pepperspray ved senga. De har livvakter under rettssaken og har i årevis måttet leve med dødstrusler.

– Når Alex Jones sprer løgner om at Neil er en skuespiller, betyr det at Jesse aldri eksisterte. Det er sprøtt, sa psykologen Michael Crouch under saken. Han har behandlet foreldrene for traumer og for posttraumatiske stresslidelser.

Alex Jones sitt selskap Free Speech Systems, som driver kanalen InfoWar, kreves for over en milliard norske kroner av foreldrene, mens Jones iherdig forsøker å få det hele til å handle om trusselen mot hans ytringsfrihet. Ingen må la se lure, for Jones er en del av dem som med verbal slegge de siste årene har gått løs på den amerikanske demokratiske arkitekturen, koste hva det koste vil av menneskelige lidelser underveis. Det er disse lidende menneskene som nå har reist seg fra støvet og krever at erstatningskravet plasseres der det hører hjemme: Hos Alex Jones. Fakta er at ytringsfriheten ikke er viktig for Jones, når det gjelder å skremme andre til å holde munn.

USAs første grunnlovstillegg, som Jones bruker som sitt forsvar, handler blant annet om å beskytte ytringsfriheten. Men, den handler om å beskytte amerikanske borgerne fra statlig overgrep, hvis de ønsker å kritisere den. Mens saken mot Jones, handler om andre borgers rett til å beskyttes mot Jones’ sine løgner, som setter deres egne liv i fare.

Som en frekk manøver fra å måtte betale erstatning hvis han taper, har Jones offisielt begjært seg konkurs. Gjennom konkursbeskyttelse kan selskapet hans begrense beløpet i søksmålet.

Dommeren måtte flere ganger irettesette Jones i salen, og minne han på at dette ikke var hans show og han var svoren under ed til å snakke sant.

Det stanset ikke Jones fra å fortsette trakasseringen av foreldrene utenfor rettssalen: På sin egen kanal denne uken sa ha at «disse foreldrene har blitt manipulert til å bli en del av anti-første og anti-andre grunnlovstillegg.» Det første er ytringsfrihet, det andre er våpentillatelsen.

Han innrømmer at Heslin og Lewis er virkelige og ikke skuespillere, nå som han har møtt dem, men at det var «uregelmessigheter» og så mange løgner fra myndighetene rundt massakren at han hadde «rett til å stille spørsmål» – et gjentakende argument fra Jones.

Han legger til at Neil Heslin er treg og manipulert, sannsynligvis på autismespekteret, og at «det er noe med den fyren».

Han anklaget ellers de andre aktørene i rettssalen for å oppføre seg demoniske og som besatte, samt at det var surrealistisk å være i nærheten av dem, og at de var dedikerte til «en okkult ideologi rundt den nye verdensorden».

Han har tidligere sagt til reportere at dette var en heksejakt og et show av en rettssak, større en dem i Nazi-Tyskland.

Man kan avviser Alex Jones og hans konspirasjoner som tøv, men med Donald Trump kom dette tankegodset rett opp i det høyeste politiske embete. Trump har flere ganger uttrykt begeistring for Jones, og bygget for eksempel opp under konspirasjonen om at Barack Obama ikke er født i USA.

Begge er også reelle trusler mot demokratiet. Men i 2022 må de, i tillegg til Steve Bannon, inn på teppet hos rettsvesenet, anklaget for løgner som på ulike vis skaper mistro, mistillit og bidrar til desinformasjon.

Vi kan holde døra på gløtt for at disse prosessene er et ørlite håp om fornuft inn i konspiratoriske sinn, og et skritt på veien når vi skal lære å manøvrere ytringsfrihet versus internetts virale verden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Linn Stalsberg

Sosiolog og journalist med bakgrunn fra VG, Dagbladet og Klassekampen. Hun er forfatter av flere bøker, og aktuell med «Krig er forakt for liv. Et essay om fred».