Er dette lov, actually?

Han kom ikke dansende gjennom statsministerboligen til tonene av «Jump (For my love)» med Pointer Sisters, slik statsministre skal, i følge verdens beste julefilm. I stedet stilte Jonas Gahr Støre seg alvorlig opp bak et podie.

Det var ingen snille barn der, bare journalister som var plassert på hver sin stol med én meters avstand og som stilte vanskelige spørsmål så snart vi fikk av oss ansiktsmaskene. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde invitert oss til regjeringens representasjonsbolig for å holde sin første, halvårlige oppsummerende pressekonferanse. En sikker juletradisjon i det politiske Norge.

Vi fikk utdelt hver vår lille dekorerte papirpose med mandarin, kaker, eple- og ingefærjuice og en matpakke. Og selvfølgelig en antibac-serviett, helt på bunnen. Selv om det aldri ble noen rødgrønn flertallsregjering, og selv om det rødgrønne flertallet er borte på meningsmålingene, var i det minste juletreet pyntet i rødgrønt.

Superlativene har sittet løst siden regjeringen overtok. Men det har ikke vært de superlativene en statsminister ønsker seg. Den dyreste strømmen, den hissigste koronamutanten, den kortest sittende stortingspresidenten, de dårligste målingene på lenge.

Allerede kvelden før regjeringen Støre kom ut på slottsplassen, ble Norge rammet av et grusomt massedrap på Kongsberg. Fem mennesker mistet livet. Det største omikronutbruddet i hele Europa kom på Aker Brygge i Oslo. Smitten fører til permitteringer og nedstenginger. Skandalen knyttet til Eva Kristin Hansens pendlerbolig førte til hennes fall og til åpen skittentøyvask i Aps stortingsgruppe. Strømprisene har gjort at det nå er vanlige folks tur til å bli ribbet til jul. Og Høyre er større enn Ap.

Støre har hatt så mye uflaks at man nesten kan spørre seg: Er dette her lov, actually?

Hadde han fortjent bedre?

«Jeg tenker ikke på om noe er fortjent eller ufortjent. Det er ikke noe bra sted å gå, og jeg er ikke skrudd sammen slik. Ting skifter litt,» er Støre svar på det. Men han hadde nok ønsket seg en pressekonferanse som handlet om noe annet enn smitte og strøm.

Selv om det å håndtere løpende kriser er en selvsagt, om enn ikke lystbetont, del av jobben som statsminister, har Støre fått en ekstremt vanskelig start. Dersom strømpakka fungerer bra, og smittetiltakene treffer slik de skal, kan han kanskje komme ut med haka litt høyere på nyåret. Men de to første månedene, hvetebrødsdagene som regjeringen skulle bruke til å sette tonen, til å vise energi og pågangsmot, får han aldri tilbake. Du får som kjent bare én sjanse til å gjøre et førsteinntrykk.

Det er faktisk ganske urettferdig. Både Hurdalsplattformen og de første intervjuene Støre ga som statsminister, signaliserte at vi har fått en regjeringssjef som liker å tenke både stort og langt fram. Vi så spor av det på pressekonferansen, da han fikk spørsmål om vaksinefornektere og konspirasjonsteorier. Det var Støre som nominerte Maria Ressa til Nobels fredspris. I begrunnelsen skrev han blant annet at «fakta og sannhet settes under press – også gjennom utbredelsen av sosiale medier. Dette er i seg selv konfliktfremmende».

Ressas tale da hun mottok prisen i Oslo i forrige uke var et refreng. Hun tok et skarpt, verbalt oppgjør med Facebook og sa at de store tech-gigantene «tjener enda mer penger på å spre hat og fremkalle det verste i oss». Støre viste til Lena Lindgrens bok, Brageprisvinneren «Ekko», og sa at internasjonalt samarbeid og skattlegging og reguleringer er det beste virkemiddelet til å stanse den farlige utviklingen. Den direkte årsaken til hans nominasjon var angrepet på Kongressen i USA 6. januar i år, et angrep som ble mulig fordi altfor mange mennesker er blitt forført av ekstreme og hatefulle konspirasjonsteorier, teorier som trives og vokser når polariserende algoritmer får styre informasjonsflommen.

Bak krisene som har tårnet seg opp på alle kanter, håper Støre å få til store ting. Ambisjonen er å gjennomføre en mangefasettert og offensiv omstillingspolitikk. Planen er å ta Norge over i en grønn og klimavennlig framtid uten at bedrifter går over ende, jobber forsvinner, statsfinansene skranter og eksporten svekkes. For å få til det, må et mylder av virkemidler fungere i et finstemt samarbeid mellom staten, kommunene, næringslivet, partene i arbeidslivet, internasjonale organer, andre land og en haug av andre private og offentlige aktører.

Dette er komplisert politikk som bare er mulig å få til gjennom samarbeid og tillit. Det motsatte av polarisering og mistenksomhet. Det er ikke enkelt å lage store overskrifter og tydelige enkeltsaker av slikt noe. Ikke får man særlig mange likes og hjerter på Facebook, heller. Men det er dette som er selve nøkkelen til regjeringen Støres suksess eller fiasko.

Tirsdag 21. desember går vi mot lysere tider igjen. Snur sola for Støre også? Skal det bli hans tur?

Det er langt fra sikkert. Det ble i alle fall ikke juletrefeststemning i statsministerboligen da han valgte å avslutte slik: «Det kan bli krig igjen på vårt kontinent, i og rundt Ukraina».

Kanskje er det bra at statsministeren har fått mengdetrening i kriser denne høsten.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hege Ulstein

Kommentator i Dagsavisen