En villet politikk

Summen av alle små og store endringer i statsbudsjett etter statsbudsjett fører LO-lederen til en glassklar og korrekt konklusjon: Når forskjellene i Norge øker, er det et resultat av en bevisst politikk fra den borgerlige regjeringen som har styrt Norge i seks år.

«Forskjellene øker fordi det er meningen at de skal vokse. Det er en villet politikk fra høyreregjeringen», skriver Gabrielsen i en kronikk i VG.

Og har selvsagt helt rett. At forskjellene øker er det ingen tvil om, det viser all statistikk.

Så lenge regjeringen ikke endrer kurs, men pøser på med mer av det samme, kan våre statsråder og partienes ideologer snakke så mye de vil om at de ikke ønsker økte forskjeller. Konsekvensene av politikken som føres, er tydelige for alle som vil se.

Gabrielsen ramser opp: Innstramming i vilkårene for arbeidsavklaringspenger, dagpenger, overgangsstønad, kutt i barnetillegg for uføre.

Kutt i pendlerfradrag, dyrere barnehage, nye egenandeler, kutt i fri rettshjelp. Han kunne ha lagt til skatteletter til de rikeste, blindhet for økte lederlønninger både i staten og privat sektor, og en generell politikk ført på kapitalens vilkår.

Det var selsomt å høre programlederen på NRKs Politisk kvarter presse LO-lederen på når og hva regjeringen har sagt offentlig at regjeringen ønsker større forskjeller.

Selvsagt uttales dette aldri høyt. De borgerlige partiene vet at de aldri vil få flertall for en slik politikk. Det norske folk ønsker ikke å leve i et samfunn med store forskjeller.

Derfor skjer disse endringene skritt for skritt, til vi en dag våkner opp og lever i et annet samfunn enn det Norge som roses internasjonalt for å ha skapt et slags sosialdemokratisk utopia.

Fagbevegelsen er et av de fremste forsvarsverkene mot regjeringens politikk som fører oss i gal retning.

Derfor er det så bra at Gabrielsen er tydelig på at dette ikke bare skjer av seg selv. Økte forskjeller er konsekvensen av villet politikk. Det er en politikk vi må kjempe imot.