Kommentar
En søyle i norsk idrett. Han pakker sekken og drar videre
Thorir Hergeirsson har skapt Norges beste landslag, uansett idrett. Når han gir seg ved nyttår avslutter han en unik periode, både for seg selv og for begrepet håndballjentene.
Thorir Hergeirsson hadde allerede tatt på seg ryggsekken da en gråtende Stine Bredal Oftedal kom bort til han etter at OL-finalen var vunnet.
Stian Lysberg Solum
Både han og Norges Håndballforbund hadde klart å holde avgjørelsen hans hemmelig til mandagens pressekonferanse. Islendingen ønsker å ha orden i det han driver med. Ordet struktur er kanskje noe av det første jeg forbinder mannen med. Det tok ikke mange minuttene etter at sommerens OL-finale var vunnet før han pakket sekken sin på laglederbenken for å komme videre.
Når han setter blikket i deg og rynkene i panna er tydelige, er budskapet hans klart. Så det var ingen grunn til lederne i håndballforbundet å prøve og overtale ham til å fortsette. Når Thorir Hergeirsson har bestemt seg, er det ikke så mye mer å diskutere, enten det dreier seg om et kommende laguttak eller hans egen fremtid.
Da norsk kvinnehåndball slo gjennom internasjonalt med den sensasjonelle VM-bronsen i 1986 hadde den 22 år gamle studenten fra Selfoss på Island kommet til Norge og startet på sitt første semester på Norges idrettshøgskole. Planen var å dra tilbake til øya han kom fra og utnytte kunnskapene sine der. Island er blant mye annet også en stor håndballnasjon.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP