Kommentar
En kjær kollega
«God fredag»-spalten: Danmarks Christian Eriksen hadde Simon Kjær som ilte til for å hjelpe. På desken i Dagsavisen hadde vi Sturla da kollega Roger trengte det som mest.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Fredag spiller Skottland mot England i EM. Den kampen betyr mye for engelskmenn og omtrent alt for alle skotter. For kollega Roger Teig og meg er også kampen ytterst spesiell. Det startet med en dramatisk telefonsamtale lille julaften 2014. Jeg fikk beskjed om at Roger, en sentral medarbeider som allerede den gang hadde over 35 års fartstid i Dagsavisen, var blitt akutt syk rett før deadline. Heldigvis hadde Sturla Smari Hanssen, den gang en snarrådig redigerer på papirdesken og i dag frontsjef på vår digitale desk, gjort absolutt alt riktig i en situasjon der det sto om minutter.
Senere satt Roger og jeg sammen på sykehuset og deretter under opptrening på Sunnaas. Vi visste at når uhellet først hadde vært ute, så hadde han tross alt vært heldig. Vi satte oss noen mål. Ett av dem var at han skulle tilbake i jobb, om enn noe annerledes enn før. Det har han klart med bravur. Det andre målet, var at vi skulle reise sammen på fotballtur for å se Skottland–England, selve Fotballkampen med stor F. I 1937 presset 149.415 mennesker seg inn på Hampden Park i Glasgow for å se slaget mellom landsmenn, eller «Battle of Britain», slaget om Storbritannia, som det kalles. Det tilskuertallet er fortsatt europeisk rekord. Sist gang lagene møttes, 10. juni 2017, var Roger, jeg og politisk redaktør Lars West Johnsen ringside på Hampden. Da skottene gikk opp i 2–1 i kampen som endte 2–2, var Roger så glad som jeg kan huske å ha sett en mann. Det er trolig det fineste øyeblikket jeg har opplevd på en fotballbane.
Fire år senere satt Roger og jeg i våre respektive hjem og så Danmark mot Finland. Da den danske superstjernen Christian Eriksen plutselig lå urørlig på banen, fikk vi enda en påminnelse om hva det kan bety å ha en snarrådig kollega. Danmarks kaptein Simon Kjær stormet over banen og fikk lagt Christian Eriksen i stabilt sideleie. Slik bidro han til at livredningen og hjertekompresjonene skjedde så raskt som overhodet mulig. Deretter fikk Simon Kjær dannet muren rundt lagkompisen som kjempet for livet, en mur ingen fotballfans noensinne vil glemme. Til sist gikk Kjær bort til sidelinjen for å trøste Christian Eriksens fortvilte samboer.
Jeg tenkte at det sikkert er stas å spille på lag med Ronaldo eller Messi, men egentlig er det enda bedre å ha en kollega som Simon Kjær. Eller som Sturla på desken. Takket være sistnevnte kommer jeg i kveld til å utveksle meldinger med Roger mens vi begge ser Skottland-England i EM. Jeg antar at våre venner i kilt kommer til kort i fotballkampen, men vi vet samtidig at det ikke er det aller viktigste. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen.