Kommentar
En fotballfest ingen forlot som tapere
(Lyn - Vålerenga 1-1). Rammen var en landskamp verdig, dommeren hadde mesterligastatus og supportene leverte fra øverste hylle. Resten var en 1. divisjonskamp.
Slik så det ut på Ullevaal stadion denne historiske lørdagen for Lyn og Vålerenga.
Stian Lysberg Solum
ULLEVAAL STADION (Dagsavisen): Alle de 22 spillerne som fikk gleden av å starte denne kampen, vil huske den resten av livet. Ikke på grunn av resultatet eller spillet, men på grunn av omgivelsene. Det er egentlig helt meningsløst at lag nummer 7 og 8 i nest øverst liga skulle oppleve dette. Men det viser potensialet i Oslofotballen når byens heteste lag endelig er i samme divisjon.
Og som min Dagbladet-kollega Tor Ulrik Bratland korrekt påpekte før avspark: Vålerenga hadde ikke fått denne opplevelsen hvis ikke laget hadde rykket ned i fjor. Så spørs de hvor fornøyd de var med ett poeng. Etterpå sto begge lags spillere foran sine respektive supportere og takket for kvelden.
VIF-supporterne fylte kortsiden mot øst med budskapet: “Det er kun ett lag i byen.”. Det er jo faktisk feil. Bastionen sto på kortsiden mot vest med sitt banner: “13 år i gjørma, samme lidenskap.” Det er jo smått utrolig at dette laget spilte i 3. divisjon for to år siden med veldig mange av de samme spillerne. Dommer Espen Eskås har dømt mesterliga i Manchester, nå dømte han Oslos nest beste og tredje beste lag mange år unna mulig mesterliga. Vi mimrer om at det er KFUM Oslo som er byens høyeste rangerte lag.
2 måneder
20 kr
20,-
KJØP