Ditt og datt med Vestre

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er rask i hodet og i snakkeapparatet, og et intervju med Dagens Næringsliv eksemplifiserer hvordan høyt tempo gir risiko for å snuble. Regjeringen har lagt fram sin strømpakke for næringslivet med oppbakking fra NHO og LO, uten at bedriftene har sluttet å rope om krise. «Når noe er blitt vondt og vanskelig, så roper man på staten. Vi må ha en pakke for ditt, en pakke for datt», sier Vestre til DN. Næringsministeren mener det er pandemien og de åpenbart altfor rause krisepakkene som gjør at bedriftene fortsetter å rope på staten.

Vestre har rett i at bedriftene driver for egen regning og risiko, slik hans egen familie erfarte da familiefirmaet gikk konkurs og familien måtte flytte fra Haugesund etter bankkrisen på 80-tallet. Vestres snubling består i at han glemmer at hver krise i nyere tid er møtt med handling fra vekslende regjeringer, enten det er pandemi-tiltak, gullkort til bankene, ekstraordinære tiltak eller solidaritetsalternativ. Næringsministeren kan ikke avfeie kritikken mot sin egen krisepakke med bagatellisering.

Bankkrisen som varte og rakk fra 1987 til 1992 og rammet familien Vestre så hardt, tømte mange banker for egenkapital. Oljeprisene hadde falt i midten av tiåret, boligprisene sank med 30 prosent fra 1987 til 1993 – for å ta noe av elendigheten. Jappetid, overoptimistiske utlån og mye dårlig bankhåndverk til tross – staten gikk inn og reddet bankene. Folk flest bidro også sterkt på tidlig 90-tall, der solidaritetsalternativet innebar moderate lønnsoppgjør og sysselsettingstiltak. Finanskrisen i 2008 ble innledet med den amerikanske banken Lehman Brothers spektakulære konkurs i oktober samme år, krisen spredte seg over hele verden og her hjemme gikk Norges Bank inn med likviditet i pengemarkedet slik at det fremdeles kunne gis lån. Finansminister Kristin Halvorsen (SV) opprettet en gullkortordning på 350 milliarder kroner for bankene. 2014 og oljeprisfallet: Regjeringen Solberg gikk inn med tiltakspakker i Rogaland og Hordaland, der det ble gitt støtte på 2,5 milliarder til vedlikehold og 900 millioner til grep mot ledighet. Det ligger nok fremdeles ubetalte regninger etter koronapandemien, men bare i statsbudsjettene for 2020 og 2021 ble det satt av 221 milliarder kroner.

Problemet er ikke at bedriftene er blitt bortskjemte, slik Vestre ser ut til å tro. Problemet er at pakkene treffer så dårlig. Det er ikke slik at staten skal sette fra seg en sekk med penger på gaten, problemet er at tiltakene ikke treffer de mange små og mellomstore bedriftene. Mens bankene var «too big to fail» og måtte reddes for enhver pris under bankkrisen, er det tydeligvis butikkenes, bakerienes og slakterienes egen feil at de risikerer å betale 300 ganger mer for strømmen en konkurrenter i en annen landsdel.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis