Det var heldigvis lovlig

«Likeså». «Likeså». «Det samme». «Likeså».

Ordene ble sagt med lave, men resolutte og tydelige stemmer, det var som en liten bølge som gikk fra side til side over det vakre bordet i den staselige salen. Og med det døde Nei til EUs drøm om å endre norske Europa-politikk i grunnvollene for denne gang.

ACER-tilslutningen er gyldig og lovlig, slo landets høyeste rettsinstans fast.

En hel uke i begynnelsen av september, for to måneder siden, førte Nei til EU spørsmålet om Norges tilslutning til ACER for høyesterett satt i plenum, med 17 av 20 dommere til stede.

Organisasjonen argumenterte for at vi har avgitt såpass med suverenitet til EU-systemet gjennom vår tilslutning til ACER at spørsmålet burde blitt avgjort med tre firedeler av representantene til stede og to tredjedels flertall i Stortinget, etter grunnlovens paragraf 115.

Regjeringsadvokaten argumenterte for at det var snakk om en «lite inngripende» avståelse av suverenitet. Derav følger at et simpelt flertall i Stortinget var nok, og at bruken av grunnlovens paragraf 26, annet ledd, var korrekt.

Nei til EU har tapt saken i tingretten og lagmannsretten, og anket saken til høyesterett. Anken ble enstemmig forkastet av høyesterett tirsdag morgen. Siden spørsmålet var av prinsipiell karakter og avklaringene viktige, slapp Nei til EU å bekoste statens utgifter i saken.

Det er da noe, som det heter. Men Nei til EU har ikke tid til å deppe, for kampen om EUs energimarkedspakker er ikke over. Den har bare igjen havnet der den hører hjemme: I politikkens verden.

Vi vet nå at grensa for hva som er å regne som inngripende suverenitetsavståelse, altså at vi gir fra oss makt og selvråderett til instanser utenfor landet, går et ganske langt stykke unna vår tilslutning til ACER. Faktisk var det bare så vidt høyesterett fant at Norge har avstått suverenitet i det hele tatt i dette spørsmålet.

Med andre ord: Stortinget var på veldig trygg grunn da spørsmålet ble avgjort etter paragraf 26.

Dermed slipper vi et konstitusjonelt kaos der vår tilslutning til ACER blir funnet ugyldig. Konsekvensen av en slik avgjørelse er så svimlende at det er vanskelig å se for seg hva som da ville skje.

Nå kan livet heller gå videre på vanlig vis i kongeriket, og den politiske debatten likeså.

Når Høyres Nikolai Astrup sier til NTB at «dommen i Høyesterett setter punktum i en langvarig debatt om Acer. Myndighetsoverføringen er begrenset», har han rett i den forstand at den juridiske dragkampen er over med høyesteretts avgjørelse.

Men også Astrup er smertelig klar over at ACER, eller EUs tredje energimarkedspakke, som det også heter, fortsatt vil være en rød klut for mange. Han vet nok også at det venter flere sverdslag før Norge eventuelt blir med i EUs fjerde energimarkedspakke.

Heldigvis er det nemlig fortsatt slik at politiske spørsmål avgjøres politisk i demokratiet vårt. Sånn sett var det trolig et lykkelig utfall når ACER-tilslutningen ikke ble kjent ugyldig i retten. Selv om neisida ikke liker det, er det nemlig flertall i Norge for EØS-avtalen.

Det er fullt mulig å hevde at rettssystemet ingenting har å gjøre med å overkjøre folkeflertallet. Om motstanderne av ACER og tettere integrering med EU-systemet ønsker å vinne fram, får de gjøre det politisk, gjennom å overbevise mange nok folk og politikere.

Sånn sett ligger neisida bedre an nå enn da ACER ble innført i 2018, tross dagens avgjørelse i høyesterett. Uansett hvor offensive de som drømmer om enda mer integrering med Europa kommer til å være nå i etterkant av dommen, tyder mye på at tilslutning til den fjerde energimarkedspakken vil bli krevende.

Én ting som står i veien på kort sikt, er splittelsen i regjeringen i spørsmålet. Senterpartiet er kategorisk imot. Partiet vil trolig være med på å innføre deler av pakken, men ikke hele greia.

Arbeiderpartiet er mer delt i spørsmålet. Partiets leder vil trolig tilslutte seg i morgen den dag om muligheten byr seg, men han vet at skepsisen er stor i deler av partiet sitt. ACER splittet partiet i 2018. Den fjerde pakken vil sannsynligvis koste enda mer politisk kapital. Det klokeste regjeringen gjør, er dermed å bare sparke saken framover. Til neste storting, og kanskje enda lenger fram.

Mer alvorlig for Støres Europa-linje er det nemlig at Fellesforbundet sa klart og tydelig nei i forrige uke. Det største LO-forbundet i privat sektor vil ut av ACER, reforhandle kablene til Tyskland og Storbritannia – og sier nei til den fjerde pakken.

Det er dårlig nytt for alle som vil ha tettere integrering med EU på energisiden. Denne saken avgjøres trolig i Arbeiderpartiet.

Den viktigste grunnen til at mer EU i energipolitikken blir vanskelig, er nok likevel at vi har snakket mye om strømpriser og energipolitikk siden 2018. Trolig så mye at mange vanlige folk ikke ønsker å avgi mer suverenitet til EU.

Kort sagt: Mye tyder på at veien fram til en eventuell tilslutning til EUs fjerde energimarkedspakke er lang.

Høyesteretts ferske avgjørelse vil bidra til å sette noen rammer for den politiske debatten som venter. Men det er fortsatt den politiske debatten som bestemmer om landet vårt en gang vil tilslutte seg EUs fjerde energimarkedspakke og andre, framtidige pakker. Heldigvis.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Jo Moen Bredeveien

Kommentator