«Det høres ut som noe fra en annen tid eller et annet sted, men dette er altså Norge i dag»

Årets lønnsoppgjør er i gang etter en lang korona-utsettelse og noen innledende runder der en del høylytte debattanter hevdet at det ikke sømma seg å kreve bedre arbeidsvilkår akkurat nå. Timingen var «elendig», skulle vi tro en herværende rosa avis.

Vel, hvis vi alltid skulle ha ventet på at arbeidsgiversiden fant tida moden for å øke lønningene hadde vi nok ventet forgjeves. Der i gården er kravet om nulloppgjør et like sikkert vårtegn som russ i rundkjøringene.

Les også: Fattigfolks dugnad

Viktigere enn det forutsigbare spillet er at det kan virke som at mange tror et tariffoppgjør kun handler om høyere lønn. Det er synd, og resten av denne teksten tar mål av seg til å bøte på det.

Tarifforhandlinger handler nemlig like mye om å danne grunnlag for verdighet i dagliglivet for hundretusenvis av mennesker, hør bare her:

Et av kravene i årets forhandlinger var at de som jobber «på gølvet» skal få utbetalt sykepengene sine umiddelbart og av sin arbeidsgiver, på samme måte som kollegene deres får, de som jobber på kontor i de samme bedriftene.

Les også: LO bør ikke avvise borgerlønn

Jo, du leste rett. I en og samme bedrift er det slik at når en kontorfunksjonær blir syk, legger arbeidsgiver ut for sykepengene og tar jobben med å få pengene tilbake fra Nav.

Men når det kommer til produksjonsarbeiderne i samme bedrift, får de beskjed om selv å søke Nav fra sjukesenga og vente på utbetaling.

Det er uverdig og det er dessuten dobbelt urettferdig. De som må vente på sykepengene sine er nemlig gjerne de som har de laveste lønningene fra før.

Du får dessuten ingen premie hvis du gjetter at dette ofte er de samme arbeidstakerne som har lovens aller magreste pensjonsordning med bare to prosent innskudd og selv dét lille innskuddet får de bare på den delen av lønna som er over 100.000 kroner.

Les også: Sykepleierne klare til forhandlinger: – Frontfaget er ikke et diktat

Det høres ut som noe fra en annen tid eller et annet sted, men dette er altså Norge i dag. Det er bokstavelig talt klasseforskjell på folk som jobber.

Den blir ekstra grov av at alle de som har de beste ordningene ikke ser dette skillet, mens de som har de dårligste ordningene får dem midt i ansiktet så de ikke kan unngå å se dem.

Sjøl jobba denne spaltisten mange år i ulike børsnoterte selskaper. Alltid på kontor og alltid uvitende om at det i norsk arbeidsliv ble gjort systematisk forskjell på folk i samme bedrift når det kom til sykelønn.

Les også: Christine (28) kjører t-bane: – Merker at folk kan være ganske fordomsfulle (+)

Det var sjokkerende og flaut å lese, og jeg skal vedde på at mange andre heller ikke visste det.

Det er en grunn til at arbeidsgiver ikke vil gi de med de laveste lønningene pensjon fra første krone og legge ut sykepengene for dem. Én grunn. Å rette opp slike klasseforskjeller koster penger. Det er nemlig mange mennesker det er snakk om. Fagforeningene tar kampen for alle.

Også for dem som ikke er medlem. Bedriftene og næringene med de dårligste vilkårene er selvsagt de som ligner mest på det du ville fått i et mer uorganisert arbeidsliv. Dette er det tariffoppgjøret handler om, og timingen for den type oppgjør er alltid god.

Les også: Kollektiv fornuft

Eller som lederen for Fellesforbundet som forhandler først og viser vei for resten av arbeidslivet, Jørn Eggum, sa det: «Om ikke vi rydder opp, er det ingen som gjør det».

Kjetil Staalesen

Spesialrådgiver i LO