Det desperate ropet fra kommunene

Det skrikes høyt i mange av landets kommuner. Her i Oslo roper en desperat Raymond Johansen at han trenger mer støtte fra den oljepengestinne statskassa for å hindre at landets største kommune, episenteret i koronakrisa, må kutte i velferden.

Stavanger kommune melder om manko på flere hundre millioner etter nedstengning og oljeprisfall.

I Ullensaker forteller ordføreren om merutgifter på over 100 millioner, og i Trysil melder ordføreren at kommunen «antakelig [må] stenge skoler, legge ned sykehjemsplasser, kutte på administrasjon og øke eiendomsskatt» om det ikke kommer nok penger fra staten. KS, kommunesektorens egen organisasjon, har beregnet at landets kommuner og fylker vil lide tap på opp mot 27 milliarder som følge av virus og nedstengning.

Og regjeringens svar? «Ro dere ned».

Det er ikke bare viruset vi må bekymre oss for framover.

Det var statsminister Erna Solberg selv som ba bekymrede kommunepolitikere og en kritisk opposisjon om å kule egget. Det skjedde tirsdag, da regjeringen la fram sitt reviderte statsbudsjett (RNB). Hennes statsråd for kommunene og moderniseringen, Nikolai Astrup, slo samtidig fast at det slett ikke er krise i Kommune-Norge.

Inkludert forslagene til overføringer fra stat til kommune i revidert statsbudsjett har kommunene fått 10,8 milliarder i krisemidler. Altså rundt halvparten av det KS anslår at kommunene taper på krisen (resten av de 27 milliardene er det fylkene som blør).

Det hindrer ikke regjeringen i å slå fast at kommunene kommer ut i pluss, uansett hva de selv måtte mene. Kommunene er «kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter», står det i revidert budsjett.

Hvordan oppnår de dette magiske regnestykket?

Regjeringen tror ikke på tallene til KS, som de mener er sterkt overdrevet. Og så tryller den bort store tall, ni milliarder, ifølge Kommunal Rapport. Det blir ikke 3,5 prosent lønnsvekst i år, som blant annet Oslo kommune har lagt til grunn i sitt budsjett. Lønnsveksten vil trolig ligge godt under halvparten av det tallet.

Det er korrekt nok. Men verken regnestykkene eller tonen til regjeringen bidrar til å stilne skrikene ute i landets kommuner.

Det er alvor, dette. Det er kommunene som utfører mange av kjerneoppgavene i velferdsstaten. Barnehage, skole, AKS – eller SFO, som det heter utenfor hovedstaden. Sykehjem og kollektivtransport. Det er staten som har et oljefond. Kommunene har etterslep på vedlikehold og tapte skatteinntekter.

Oslo kommune legger fram sitt reviderte budsjett i neste uke.

Det er vanligvis en teknisk øvelse, med små justeringer. Ikke så denne gangen. Nå jobbes det ifølge denne avisas kilder med å kutte opp mot en halv milliard kroner i kommunens utgifter. Den lovede satsingen på skolemat, utvidelsen av gratis AKS og store avsetninger til klimafond har alle vært på reforhandlingsbordet, skrev Dagsavisen tidligere i uka.

«De tvinger i realiteten fram velferdskutt, og forsterker dermed den krisen vi nå er inne i», sa byrådsleder Raymond Johansen om regjeringens støtte til kommunene etter fremleggelsen av revidert budsjett.

Statsråd Astrup avviser denne virkelighetsbeskrivelsen. Kommunene har fått mye, og vil få mer, lover han. Han mener det vil være «et merkelig uttrykk for politisk prioritering» om Oslos rødgrønne byråd nå begynner å kutte i de grunnleggende velferdstjenestene.

Det har han jo rett i – om kommunene har et valg.

Det avhenger av hvem du tror på. Astrup og regjeringen mener at kommunene vil ha mer å rutte med framover. Men det forutsetter en smule tallmagi: «Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., frigjør det 1,3 mrd. kroner i 2021», står det i RNB.

Selv ikke i en krise som «er annerledes enn de forrige», «både brattere og dypere», ifølge finansminister Jan Tore Sanner, skal kommunene slippe regjeringens pålagte ostehøvelkutt. Også i en situasjon preget av «uvanlig stor usikkerhet», for å bruke regjeringens ord, må det effektiviseres og økonomiseres.

Regjeringen har fått mye ros for håndteringen av krisen hittil.

Det har vært fortjent, Høyre med vedheng har gjort en god jobb under krisen. Det er bare så synd at den samme gjengen nå skal få gjenoppbygge landet i sitt bilde.

Hittil har regjeringen styrt landet gjennom en krise med verdens største pengebinge som pute, og med en våken opposisjon som har bidratt til at støttepakkene er blitt så store som de ble. Nå skal det pekes veier ut av krisen. Det er nå det blir alvor. Signalene til kommunene lover ikke godt for hvor den veien leder.

Dette er ikke siste pakke, verken til bedrifter eller kommuner. En ny er allerede på vei, og skal ankomme et kriserammet land 29. mai. Og regjeringen jobber, sammen med KS, for å få oversikt over hvordan kommunenes økonomi påvirkes av krisen. Siste ord er ikke sagt, siste milliard ikke overført. Dette er året hvor ordene «bryte» og «handlingsregelen» vil opptre hyppig sammen fordi mange av oss i mediene ikke har forstått at handlingsregelen nettopp åpner for å pøse på i dårlige tider.

Dette er dårlige tider. Og verre kan det bli om opposisjonen hører på statsministeren og roer seg ned.

Det vil opposisjonen ikke gjøre. Stortinget vil kunne rett opp mye av det som er galt med budsjettet. Men «Stortinget» er også Frp, heldigvis og dessverre.

«Heldigvis» fordi det gir reell debatt om krisepakkenes innretning. Marerittet ville vært en blåblågulgrønn regjering med rent flertall. «Dessverre» fordi regjeringen ventelig vender seg til Frp med dette budsjettet. Et av kravene fra det frafalne regjeringspartiet er at planlagte kutt i eiendomsskatten som nå er satt på vent, skal gjennomføres her og nå. Eiendomsskatten er en kommunal skatt, og er et av få virkemiddel kommunene har for å øke inntektene.

Denne gangen kan vi altså risikere at vondt blir til verre i Stortinget, av den strålende ideen det er å sabotere kommunenes skatteinntekter midt i en krise.

Jo Moen Bredeveien

Kommentator