Datatilsynet viser muskler

Datatilsynet i Norge mener at Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, ikke følger personvernlovene. Tilsynet har derfor gjort et vedtak, og Meta risikerer nå å måtte betale millionbøter hvis de ikke forbedrer seg.

Bakgrunnen er at Meta i dag bruker nordmenns persondata til overvåkningsbasert reklame. Dette gjør selskapet ved å spore brukerne på tvers av appene vi bruker, nettsidene vi besøker, og gjennom tilgang til hvert enkelt menneskes lokasjon.

Ved å samle inn enorme mengder informasjon og data, kan Meta dermed servere brukerne svært presis og målrettet reklame. Eller det kritikerne kaller «overvåkningskapitalisme».

Dette finner ikke det norske Datatilsynet seg i. Derfor risikerer Meta å måtte betale en million kroner i bot – hver eneste dag – hvis de ikke følger tilsynets vedtak. «Vi mener at selve forretningsmodellen de har med å overvåke alt vanlig folk gjør til enhver tid, ikke er i tråd med europeiske personvernlover», sier Tobias Judin i Datatilsynet til NRK.

Bakteppet er EUs strengere personvernlover, ofte forkortet til GDPR. Lovene kom i 2018 og omfatter også Norge. Og det er nettopp GDPR som har gjort det mulig for europeiske datatilsyn å utstede bøter på opptil fire prosent av et selskaps årlige omsetning.

Meta, på sin side, mener selvsagt at de handler i tråd med europeiske personvernregler. Til NRK svarer en talsperson likevel at de vil vurdere kravet fra det norske datatilsynet. Meta har nå fått frist til 4. august til å gjøre nødvendige endringer. Hvis ikke vil altså selskapet bli nødt til å betale.

I 2022 hadde Meta en omsetning på svimlende 116 milliarder dollar. Hele 113 av disse milliardene er generert av annonseinntekter. Dagbøter på en million kroner er derfor småpenger for teknologigiganten – ikke minst målt opp mot de enorme annonseinntektene som våre persondata genererer.

Dagbøter fra Norge alene vil neppe svi i Metas lommebok. Likevel: «Parallelle bøter i mange europeiske land kan plutselig bli mer ubehagelig». Det sier spesialist innen personvern og markedsføringsrett, Vebjørn Søndersrød, til NRK.

Søndersrød tror vedtaket fra det norske datatilsynet kan skape en smitteeffekt i Europa, fordi tilsynet må melde dette inn til Det europeiske personvernrådet. Dette kan igjen føre til at tilsyn i andre land raskt vurderer lignende vedtak mot Meta.

Datatilsynet er vaktbikkja for nordmenns personvern. Det er derfor svært gledelig å se at tilsynet nå tar grep. Det krever muskler å stå opp mot selskapsgiganten Meta, men det er også helt nødvendig. Signaleffekten her er det viktigste. Kanskje kan mange små tuer på sikt bidra til å velte det store lasset.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen