Da Nato-sjefen og Sovjet-spionen var på besøk

Da Treholt gikk ut av tiden tidligere i uka, kom jeg til å tenke på den spesielle seansen i Dagsavisens kantine 17. mars 2014. Jeg bladde tilbake i mitt eget telefonarkiv, og fant et uskarpt bildebevis. Nyhetsarkivet dokumenterer også at jeg husket rett. Det var 18. mars, dagen etter kantinefesten, at en italiensk avis kunne avsløre at Stoltenberg var i ferd med å bli ny generalsekretær i Nato.

På festen reflekterte vi nok ikke så mye over hvilket historisk øyeblikk vi var vitne til da Aps tidligere statsminister trykket hånda til Treholt, men jeg husker at jeg tenkte at det virket som at den kalde krigen i et par timer forsvant i varme taler og forsonende latter.

Anledningen var en festmarkering for Arne Strand som fylte 70 år. Gjestene kom fra fjern og nær for å hedre vår avisnestor. Blant gjestene var altså Treholt som studiekompis og kollega av Strand fra de første årene i Arbeiderbladet. Spiondommen mot Treholt gjorde den tidligere Ap-politikeren til landsforræder i manges øyne, og han var ingen vanlig gjest på mottakelser med kjente politikere, mediefolk og samfunnstopper i Norge. Da vi fikk avbud fra statsminister Erna Solberg i siste liten, mistenkte vi derfor at det kanskje skyldtes det kontroversielle navnet på gjestelisten.

Jens Stoltenberg kom derimot som sistemann inn i lokalet. Han var midt i et forsinket sentralstyremøte i Ap, og kunne fortelle at han hadde vært nødt til å be resten av møtet ta en pause fordi han ville ta seg tid til å holde tale for Arne Strand. Lite visste vi om at det som hadde tatt så lang tid å diskutere, var Stoltenbergs eget karriereskifte. Sett i ettertid var det kanskje like greit for begge parter at den kommende Nato-karrieren heller ikke var kjent for den gjesten som for et par timer fikk kjenne på varmen som han selv hadde vendt ryggen til under den kalde krigen.

Da Arne Treholt døde ni år senere i Moskva, var han for øvrig en tydelig Russland-forsvarer og slett ingen tilhenger av Nato-sjefens politikk. Dermed rakk han faktisk å plassere seg på feil side av historien enda en gang.

PS! Dette er den aller siste «God fredag»-spalten som redigeres av Trond Hjorthaug. Etter ganske nøyaktig 35 og et halvt år i Arbeiderbladet og Dagsavisens tjeneste, trer Trond over i pensjonistenes rekker. For min og Dagsavisens del vil det dessverre bety noen flere skrivefeil, og det kan jeg bare beklage på forhånd overfor dere lesere. Og til Trond: Takk for innsatsen, du vil bli savnet på desken!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen