Byråd, hvilket byråd?

Parlamentarisme eller formannskap, fortsette som Stavanger har gjort siden 1837? Eller gjerne hive seg på parlamentarismen, slik Norge gjorde i 1884 og Oslo gikk over til i 1985? En av høstens viktigste debatter i Stavanger fikk aldri luft under vingene ettersom den ble landet av medlemsmøtet i Stavanger Arbeiderparti onsdag. Møtet binder bystyregruppen til å stemme nei til innføring av parlamentarisme, og siden en overgang krever 2/3 flertall er saken avgjort allerede før bystyremøtet 18. desember. 45 stemmer er nødvendig for å innføre et system med byregjering og byrådsleder som øverste politiske leder, og da må Ap og store deler av Høyre-gruppen stemme for. Der Ap har tradisjon for å binde bystyregruppen når det trengs, kan Høyre stille sine representanter nokså fritt i saker som ikke er programfestet.

At Aps medlemsdemokrati har reell makt, er det lite å si på. Slik fungerer politikken. Det som er synd er at Stavangers to store partier har lidd av beslutningsvegring i et så viktig spørsmål som hvordan byen skal styres. Det er få som går i demonstrasjonstog for formannskapsmodellen eller tar på seg «Parlamentarisme nå!»-t-skjorten, men måten begge har feid vekk debatten er ikke betryggende. Styringsform får heller ikke velgerne til å mobilisere, men siden parlamentarisme må behandles av to bystyrer med et valg imellom har Ap og Høyre hatt muligheter til å gjøre seg opp en mening de kan nedfelle i sine respektive partiprogrammer.

I stedet landet de to partiene på hver sine ikke-standpunkter. Ap slår fast at det i løpet av kommende skal valgperiode tas stilling til valg av kommunens styringsmodell. «Valget skal tas ut fra hva som er best styringsform når det gjelder innbyggerinnflytelse, lokaldemokrati, og utforming og iverksettelse av politikk til beste for byens befolkning». Høyre drister seg til å «vurdere å innføre parlamentarisme som styringsform i Stavanger kommune» i sitt program. Det er ikke grunnlag for konspirasjoner og feie under teppet-anklager, men konsekvensen av ikke-standpunktene er at mandagens bystyremøte skal diskutere en sak som allerede er avgjort av Stavanger Aps medlemsmøte.

Stavangers politiske kultur har utviklet seg de siste ti årene fra den brede enigheten mellom partiene, til å bli mer konflikt- og konkurranseorientert. Færre beslutninger tas på tvers av partiskillelinjene. Partiene er mer ideologiske og en del grader mindre rause med sine motstandere, og selv om det er er et forkjært begrep i formannskapsmodellen – er «opposisjon» og «posisjon» for lengst blitt realitet i Stavanger. Flere av tilhengerne av parlamentarisme tydeligere ansvarliggjøring av politikerne og ønsker om å begrense administrasjonens makt. Baksiden av parlamentarismen kan være høyere kostnader, mindre innsyn og mindre makt til mindretallet. På den andre siden vil et mindretallsbyråd være nødt til å søke støtte i bystyret, slik dagens regjering må gjøre for å få flertall i Stortinget. Dét kan også vitalisere politikken.

Statsviteren Svein Tuastad har uttalt at Stavanger har vokst ut av formannskapsmodellen. Det har han nok rett i.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis