Budsjettet: Ild og svovel i 2040

– Kommunedirektøren blir ofte svovelpredikanten, sa kommunedirektøren og klikket fram et munchsk skrik-ansikt med Strandkaien i bakgrunnen. Per Kristian Vareide var ved sluttsatsen på sin timelange, manusfrie budsjettpresentasjon. Budskapet: Det må tas kraftige grep nå, ellers blir 2040 en svært ubehagelig opplevelse i Stavanger.

Det politiske systemet i Stavanger der det er formannskap og ikke byråd som ruler, går ut på at kommunedirektøren (tidligere rådmannen) legger fram sin budsjettinnstilling før politikerne bruker halvannen måned på å stryke og legge til kroner. Mye i kommunebudsjettet er bundet opp av statlige prioriteringer, slik at Vareides makt i et budsjett på 13 milliarder kroner bare består i å flytte på fire prosent.

I formannskapsmodellen som Stavanger vurderer å vrake, er budsjettdagen 17. mai og langfredag på én gang. Kommunedirektøren kan legge all sin autoritet til å skremme politikerne til å være ansvarlige, les: Ikke bruke penger på kjekt å ha-påfunn. Resten av året er kommunedirektøren politikernes tro tjener og orakel, mens budsjettdagen er Vareides anledning til å male opp marerittbildene over hva som skjer hvis politikerne velger feil. På budsjettdagen kan det heises flagg for nye satsinger – som at Stavanger satser 400 millioner å kutte uverdige boligkøer. Det tunge budskapet fra Vareide er at det om 18 år vil regne ild og svovel over oss hvis det ikke endres i prioriteringene og skjæres i investeringer. Nå. Antallet yrkesaktive vil synke med 37 prosent de neste årene sammenlignet med gruppen som vil trenge offentlige ytelser.

Hva er det med 2040? Dét året vil det være behov for 1800 nye årsverk i helseyrker i Stavanger fordi antallet brukere som trenger heldøgns omsorg vil være doblet sammenlignet med i dag. I tillegg kommer helse- og omsorgsansatte som pensjoneres i løpet av de neste 18 årene, for ikke å snakke om behovet på sykehuset og i nabokommunene. Vareides budskap: Dette går ikke. Disse folkene finnes ikke. Utdanningen på helsefag dekker bare antallet som går av med pensjon. Siden antallet helsearbeidere ikke øker i takt med antallet eldre, må politikerne kutte. Nå. Investeringene i Stavanger kommune passerer 2 milliarder allerede i år, deretter er det 2,19 og 2,23 milliarder de neste årene. Listen over investeringer må begynne å skjæres i om få år. Forrige fredag skrev RA at driftsutgiftene ligger an til å øke med nesten 296 millioner. Den neste dårlige nyheten er at staten kutter investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, der kommunene grovt sett får dekket halve kostnaden. Staten gjør det enda verre å være kommune når økningen i frie inntekter, pengene som skal kompensere lønns- og prisvekst, bare utgjør 2,6 milliarder mens kostnadene er 12 milliarder for alle kommuner. Løsningen er å låne mer penger for å bygge og investere. Det går heller ikke.

Nå ligger budsjettet og handlings- og økonomiplanen for de neste fire årene i politikernes hender, og både flertallspartienes og opposisjonens håndtering er starten på neste års valgkamp. I Stavanger vil mindretallet med Høyre, Frp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet legge fram et felles, alternativt budsjett. Signalene er allerede sendt ut om kutt i eiendomsskatt, og flere opposisjonspolitikere peker på at kommunedirektøren legger skatteanslagene for lavt slik at det kan være penger å hente der. Det regnestykket er risikabelt når alle minusene fra statsbudsjettet tastes inn. Når også det ekstraordinære utbyttet fra Lyse spises av staten, får Sissel Knutsen Hegdal og den blågrønngule koalisjonen det tøft med å redusere eiendomsskatten.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis