Brutalt rentevåpen

Kapitals årlige og nesegruse kåring av Norges 400 rikeste personer kom så å si parallelt med Norges Bank heving av styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache trusler om en ny renteheving i desember konkurrerte torsdag med Erling Braut Haalands nyvunne plass blant kremen av den økonomiske eliten på nettavisenes fronter.

Det har vært økonomi-faglig uenighet om inflasjonens opphav mellom sjeføkonomer som SR-Banks Kyrre M. Knudsen og LOs Roger Bjørnstad, men etter torsdagens rentemøte er de i hvert fall mer på linje. Knudsen er ikke overrasket over det siste hoppet, men hever desto mer på øyebrynene når Ida Wolden Bache justerer prognosen og åpner for at renten skal opp flere ganger. «Det er mye usikkerhet rundt denne rentebanen. Det er ikke lett å forstå hvorfor de har oppjustert anslagene for oljepris og investeringer så mye, men det må nesten Norges Bank svare på. Jeg tror vi er på toppen nå,» sier Knudsen til RA.

Dyrere strøm, svekket krone og høyere priser internasjonalt er trukket fram sammen med «griskflasjon» – grådighetsfenomenet som inntreffer når dagligvarebaroner drar til mer enn de trenger på prisene. Poenget med å dempe forbruket er for lengst tatt av norske lønnsmottakere, det samme er formaninger om å la være å kjøpe dyre biler og større hus. Mens pilene peker så kraftig nedover at Porsche-forhandlere må permittere ansatte, skrur Norges Bank så hardt til at det knaser.

Det er et tverrpolitisk mål på Stortinget at inflasjonsmålet over tid skal ligge på 2 prosent. Det som svikter er debatten om hvem som skal ta regningen når prisene går amok. Den norske diskusjonen om skatter og avgifter har vært blindt opptatt av formuesskatt og lakseskatt, der stakkarsliggjøringen av rikingflyktninger til Sveits og oppdrettsnæringen har dominert nyhetsbildet det siste året. Politikk er å gjøre noe med folks hverdagsproblemer, noe regjeringen med Ap og Sp har håndtert sånn passe. Strømstøtten til husholdninger har reddet mangt et budsjett, uten at det er tatt grep rundt de ekstreme prisforskjellene mellom det sørvestlige Norge og resten av landet – som setter bedrifter og arbeidsplasser i fare.

Og mens Kapitals 400 rikeste enten kan få hjelp av skatteadvokater til å sno seg unna, eventuelt le hele veien til Cayman Islands, krever den usolidariske bruken av rentevåpenet ofre blant vanlige lønns- og trygdemottakere. Økte stønader, strømstøtte, avdragsfrihet i banken – ja vel – men hverdagsproblemene er at mange husholdninger uten erfaring med høy rente tar den store støyten. Dyrtidskrisen er ikke noe som kan overlates til frivillige organisasjoner som deler ut poser til folk som må ydmyke seg selv ved å stå i matkø. Det må vurderes om grepene skal være lavere matmoms eller annen lette i avgifter, men konsekvensene av rentehoppene er blitt så brutale at det trengs hverdagspolitikk for hverdagsfolks hverdagsproblemer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis