Kommentar
Brød og sirkus, fisk på land og den hellige tredelingen
To fisk, fem brød og la de små barn komme til meg. Var det Jesus som hadde skrevet manuset til den muntlige spørretimen?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran fikk spørsmål om fisk, jordbruksminister Sandra Borch fikk spørsmål om korn og barneminister Kjersti Toppe fikk spørsmål om barna som kommer til oss.
Den muntlige spørretimen er til for at statsråder skal kunne svare på spørsmål fra Stortinget som ikke er planlagt på forhånd. Det er derfor den av og til kalles spontanspørretimen. Men noen ganger kan man få inntrykk av at statsrådens viktigste ambisjon er å ikke svare på spørsmålet som blir stilt.
Flere fra opposisjonen slengte ut snøret, men ingen av dem fikk napp. De fisket i et svart hav av bortforklaringer.
Ap-nestleder og hav- og fiskeriminister Bjørnar Skjæran gikk i det garnet på onsdag. Flere fra opposisjonen slengte ut snøret, men ingen av dem fikk napp. De fisket i et svart hav av bortforklaringer. Spørsmål om fiskernes økonomi ble avvist fordi dette dreide seg om avgifter, som er finansministerens ansvarsområde. Spørsmål om kvoter ble heller ikke besvart. Det kommer i kvotemeldingen. Skjæran viste også til bearbeidingsutvalget, som har skrevet en rapport som nå skal sendes på høring. Her tillot statsråden seg litt selvskryt for fremoverlent handlekraft og offensiv tenkning. Rapporten skal nemlig ikke legges i en skuff.
«Jeg har merket meg de ordene som ble sagt fra flere da jeg mottok rapporten. De ba innstendig om at vi ikke behandler den på samme måte som tidligere regjeringer har gjort med tilsvarende rapporter, at denne rapporten ikke måtte havne i en skuff. Det er et budskap som jeg har tatt imot og møtt offensivt. Jeg bestemte meg umiddelbart for at denne rapporten ikke skulle ligge i noen skuff, men at den skulle behandles så raskt som mulig. Jeg sendte den umiddelbart ut på høring,» kunne Skjæran fortelle. Skjæran understreket også at det er viktig å ha råstoff på land. Eller fisk på land, som vanlige folk ville sagt.
For landbruksminister Sandra Borch må det føles underlig å møte det nye Frp. Partiet som aldri har støttet Senterpartiets sjenerøsitet overfor bøndene, har nå bestemt seg for å være for å bevilge penger de ikke ville bevilge før jul.
«Så jeg merker meg at Fremskrittspartiet nå har snudd helt om, og det er veldig bra – det er veldig bra at Fremskrittspartiet nå plutselig er blitt opptatt av norsk landbruk. Det synes jeg er bra,» sa Borch. Besvergelsene til tross - det så ikke helt ut som hun synes det var så veldig bra.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe fikk også spørsmål om fagområder hun ikke har ansvaret for. Det er ikke hennes departement som skal bosette de mange barna som kommer til landet vårt etter å ha flyktet i krigen i Ukraina. Halvparten av flyktningene som kommer til Norge, er barn.
Det Toppe derimot har ansvaret for, er foreldrepermisjonen. Selv har hun aldri vært noen tilhenger av tredelingen – systemet der en tredjedel er forbeholdt mor, en tredjedel er forbeholdt far, og en tredjedel kan deles fritt – men den saken tapte hun på Senterpartiets landsmøte. Nå styrer hun på Hurdalsplattformen, som slår fast at denne tredelingen skal bestå.
Det er bare ett problem: Plattformen slår også fast at regjeringen skal «sikre mor moglegheit til å amme i tråd med helsefaglege råd». En ny rapport skaper berettiget tvil om at dette lar seg kombinere med tredelt permisjon for alle familier. Det viser seg nemlig at mange velger å ta ulønnet permisjon for å strekke ut mammapermisjonen. En andel av disse permisjonene kan være resultat av at det ikke er mulig å fortsette med ammingen lenge nok når mor ikke kan ta mer enn maksimalt to tredjedeler av foreldrepermisjonen. I så fall er hurdalsplattformen selvmotsigende.
«Hva tenker statsråden om konsekvensene tredelingen kan ha hatt for økningen av ulønnet permisjon blant mødrene?» spurte KrF-leder Olaug Bollestad. «Svaret er at eg tenkjer veldig mykje om det», svarte Toppe.
Hun tok så stor avstand fra Hurdalsplattformen som det var mulig å ta uten å faktisk bryte den i den påfølgende replikkutvekslingen. Og hun lovet å gjøre et forsøk på å få resten av regjeringen med seg i arbeidet med å skape mer fleksibilitet.
Den fleksibiliteten kan komme på flere måter. Det enkleste er å kaste penger på problemet, ved å utvide den allerede svært rause permisjonsordningen enda mer. Det kommer neppe til å skje. 40 prosent av Toppes budsjett går allerede til foreldrepenger. At staten skal bruke enda flere milliarder på å betale friske og arbeidsføre mennesker for å være borte fra jobb, er ikke særlig sannsynlig i den tøffe tiden vi er på vei inn i. Eller i noen annen tid, egentlig.
Derimot kan det blir aktuelt å innføre unntaksbestemmelser for tredelingen. For eksempel i de tilfellene der mor jobber skift eller pendler. En annen mulighet kan være å gradere permisjonen mer. Nå må man velge mellom 100 og 80 prosent av lønna i utbetaling. Hvis det viser seg at mange mener at 80 prosent gir for lite penger, men nok tid, mens 100 prosent gir nok penger, men for lite tid, kan det jo tenkes at 90 prosent gir akkurat tilstrekkelig av begge deler.
Det kan med andre ord komme en liten omkamp om foreldrepermisjonen i regjeringen. Men det kan jo også hende at dette bare blir lagt i en skuff.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen