Baklengs inn i framtida

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har vært i Stortinget med utenriksministerens halvårlige redegjørelse for de folkevalgte om kongerikets forhold til EU og EØS. Krigen i Ukraina setter vårt forhold til Europa på spissen.

Redegjørelsen avslørte at regjeringen står i en vond europeisk spagat. Forholdet til EU og Europa er viktig, og blir stadig viktigere. I møte med krigen har EUs politikk vært vår politikk. Dette innrømmes, men regjeringen består av to partier som ser helt ulikt på det helt fundamentale spørsmålet om EU-medlemskap. Statsminister Jonas Gahr Støre og statsråd Huitfeldt vet at dette spørsmålet har kraft til å knuse regjeringen. For ved det samme bordet som dem, sitter et parti som bygger sin identitet på et nei til EU.

Det vet også opposisjonen som nå presser hardere og hardere på for å få fotfeste for en ny, stor debatt om vår tilknytning til Europa. EU-spørsmålet er en gigantisk kile inn i regjeringen som særlig Høyre og Venstre nå kan hamre løs på. I et innlegg i den påfølgende debatten torsdag, sa leder av utenrikskomiteen, tidligere utenriksminister og framtidas helt naturlige Høyre-leder Ine Søreide Eriksen: «Europa er vårt kontinent. Det er ingen gode grunner til at vi skal la andre bestemme utviklinga her på våre vegne».

Splittes Arbeiderpartiet og Senterpartiet betyr det et helt nytt politisk landskap i Norge. Derfor står Huitfeldt i Stortinget og snakker om EØS. Om verdien av EØS. Gjennom 30 år. Selv om omverden har endret seg helt grunnleggende de siste to månedene og det er universell enighet om at det er et før og et etter 24. februar 2022. Det er ikke minst blitt betydelig vanskeligere for Arbeiderpartiet å ikke diskutere EU. Spørsmålet lar seg knapt utsette lenger. Men det brannslukkes med EØS.

«Under krigen har vi erfart at et sterkt og samlet EU styrker samlet reaksjon overfor Russland. For Norge betyr det at våre eksisterende avtaler og samarbeidsordninger med EU i langt større grad enn tidligere har fått en sikkerhetspolitisk betydning», sa utenriksministeren, og fortsatte: «Det gir oss en sterk interesse i å bidra til at EU lykkes i å holde landene samlet om grunnleggende verdier og spilleregler, at EU lykkes i å styrke europeisk handlekraft og redusere vår felles sårbarhet og avhengighet». Det lyder som et varmt forsvar for EU, men konklusjonen måtte bli: «Det minner oss også om hvor viktig det er at vi holder EØS-avtalen, Schengen-avtalen og våre andre samarbeidsavtaler med EU godt i hevd».

Huitfeldt innrømmet også at «nye initiativ og ny politikk fra EU ikke nødvendigvis er dekket av våre samarbeidsordninger» og at selv om NATO er bærebjelken i sikkerhetspolitikken, er det «langs mange andre sikkerhetspolitiske dimensjoner, EU som har virkemidlene». Søreide Eriksen mente Huitfeldt «ikke tar konsekvensen av sine egne beskrivelser» i redegjørelsen.

Dobbeltkommunikasjonen er på høyt nivå. Det høyeste i landet, faktisk. For Huitfeldt siterte sågar sin egen sjef fra da han gjestet Stortinget 3. mars og sa at «EUs normative, økonomiske, politiske og lovgivende kraft har aldri vært sterkere». Men i finansminister Trygve Slagsvold Vedums (Sp) verden er EU blitt mindre viktig. Et poeng gjort av Venstres Alfred Bjørlo i Stortinget.

Regjeringen vil heller se tilbake. Mot EØS, mot Sveits og nå Storbritannia, for gode eksempler på velfungerende utenforskap. Samtidig stormer Sverige og Finland ut av utenforskapet. De vil inn til NATO. Mens EU er i rask endring i takt med den sikkerhetspolitiske situasjonen, innen klima-, helse-, utenriks og forsvarspolitikken, ønsker regjeringen å utrede hvordan EØS-avtalen har fungert for Norge de siste ti årene. Istedenfor å bruke utredningskreftene på å se framover, mot hva som venter Norge de neste ti årene. Venstres Bjørlo hånet regjeringen for å mangle nødvendig fokus i ei krisetid og for å «ta lette, unødvendige steg bakover» mens den burde «ta de tunge, nødvendige stega framover».

Det var et ekko av Høyres Søreide Eriksen, som sa at regjeringens Europa-linje var «mer og mer uforståelig». «Mens EU har satt full fart framover, ser regjeringa bakover på EØS-samarbeidet de siste ti åra», sa Høyre-toppen. «Det den burde prioritert er hvilke konsekvenser denne uhyre omfattende og raske endringa i EU, har for samarbeidet. Hvordan skal vi håndtere utenforskapet og redusere sårbarhetene?».

Verden har forandret seg mye siden Hurdalsplattformen så dagens lys i oktober. Men regjeringen kan ikke bare utrede fortida når en ny tid og virkelighet presenterer seg, og den plikter å opplyse sitt folk om hvilke valg for Norge som fører hvor. Med ny, oppdatert kunnskap. Det er det minste vi har å frykte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Lars West Johnsen

Sjefredaktør (konst.)